Kvinner som banet veien inn i styrerommet

Hvordan ville næringslivet sett ut i dag om kvinner, siden tidens morgen, hadde hatt samme representasjon i styrerommene som menn? Sannsynligvis bedre. Mye bedre!

Det er godt dokumentert at økt mangfold bidrar til mer verdiskapende styrearbeid. Forskning som strekker seg mange år tilbake, viser at høyere kvinneandel utløser flere meninger og perspektiver i styrets drøftinger. Det bidrar også til økt innovasjon og gjør at styremedlemmene er bedre forberedt og mer engasjert. Engasjerte kvinner i styret påvirker med andre ord de øvrige medlemmene positivt, inkludert mennene.

I dette innlegget gir jeg et historisk perspektiv på kvinnenes inntreden i styrerommet, og trekker frem noen pionerkvinner som har banet vei. 

Lovendringer og kvinneandel

Selv om målet er like muligheter, er bare 20 prosent av styrerepresentantene i norske aksjeselskaper kvinner. I allmennaksjeselskaper, som har lovkrav om kjønnsbalanse, er andelen 43 prosent. Tallene viser totalt antall styreverv, og menn har oftere flere verv enn kvinner. 31 prosent av mennene har verv i mer enn ett foretak, mot 15 prosent av kvinnene.

Lovkrav til kjønnssammensetningen i styrer i flere foretaksformer trådte i kraft 1. januar 2004. Det var en markant økning i kvinnelige styremedlemmer i perioden fra 2004 til 2009. I perioden fra 2009 til 2022 økte denne andelen fra 40 til 43 prosent for allmennaksjeselskaper. Andelen kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskaper økte fra 15 til 17 prosent fra 2004 til 2009, og fra 17 til 20 prosent fra 2009 til 2022. For å løfte andelen ytterligere fases nye krav til kjønnsbalanse inn fra 1. januar 2024, med gradvis innstramming frem mot 2028.

Kjønnsbalansen er forbedret over tid, men utviklingen har ikke kommet av seg selv. Mange har arbeidet for lovendringer og for å løfte frem dyktige kvinner. Samtidig har flere enkeltpersoner banet vei gjennom enestående prestasjoner. Hvem var disse pionerene, og når markerte de seg?

Historisk bakgrunn

Det første selskapsstyret, slik vi kjenner dem, oppstod i England og Nederland på 1600-tallet, og bestod utelukkende av menn. Det er krevende å fastslå nøyaktig når den første kvinnen inntok et slikt styre, blant annet på grunn av ulike definisjoner av selskapsstyring og begrenset dokumentasjon.

Det er derimot godt dokumentert at kvinner historisk sett har vært underrepresentert i næringslivet. Årsakene er flere, inkludert tradisjonelle normer som favoriserte menn, begrenset tilgang til høyere utdanning og eiendomsrett, samt utestengelse fra sentrale nettverk. Også balansen mellom arbeid og familieliv, mangel på rollemodeller og både direkte og indirekte diskriminering har påvirket kvinners representasjon. Likevel, fra 1800-tallet ser vi modige kvinner som trosset barrierene og banet vei inn i styrerommet.

Kvinnelige pionerer i styrerommet

Nedenfor presenteres i kronologisk rekkefølge noen banebrytende kvinner som har inspirert andre. Selv om listen inkluderer én norsk kvinne, domineres den av kvinner fra USA. Det skyldes dels USAs ledende rolle innen innovasjon og forretningsutvikling siden 1800-tallet, dels bedre datatilgang enn i mange andre land.

Barbe-Nicole Clicquot Ponsardin (1777 til 1866)

Barbe-Nicole Clicquot Ponsardin, bedre kjent som «Madame Clicquot», overtok champagnehuset Veuve Clicquot i 1805 etter ektemannens død og utviklet det til en internasjonal merkevare. Hun tok personlig ansvar for drift, kvalitet og eksport, og ledet selskapet gjennom Napoleonskrigene, en periode med økonomisk uro og handelsrestriksjoner.

Madame Clicquot var en pioner innen vinproduksjon og innovasjon. Hun utviklet den såkalte remuage-metoden, der flasker gradvis vendes for å fjerne bunnfall uten å miste kullsyre, en prosess som fortsatt brukes i champagneproduksjon i dag. Under hennes ledelse bygget Veuve Clicquot en tydelig merkevareidentitet, med sterk vekt på kvalitet, symbolikk og eksportstrategi.

Hun var en av svært få kvinner på sin tid som ledet et internasjonalt selskap, og hennes forretningssans, presisjon og risikovilje gjør henne til en tidlig modell for moderne selskapsstyring. Arven hennes lever videre i merkevaren og i historien om kvinnelig ledelse i europeisk næringsliv.


Bilde: Barbe-Nicole Clicquot Ponsardin, Wikimedia Commons

Anne Lister (1791 til 1840)

Anne Lister var en britisk godseier og forretningskvinne som fra 1820-tallet tok aktiv del i industriell virksomhet og investeringer. Hun drev kullgruver, forhandlet kontrakter og investerte i infrastruktur, og var blant få kvinner som utøvde reell økonomisk kontroll over større virksomheter.

Lister var kjent for skarp forretningssans, uavhengighet og evne til å navigere i et mannsdominert miljø. Virksomheten i Halifax og Yorkshire representerte et tidlig eksempel på kvinnelig eierskap og styringsansvar. Hun satt ikke i et formelt styre, men tok beslutninger som i praksis tilsvarte moderne selskapsledelse og er derfor relevant som forløper til senere kvinnelige styrepionerer.


Bilde: Anne Lister, by Joshua Horner, ca. 1830. ©Public Domain / Wikimedia Commons

Kvinner som Clicquot og Lister utøvde riktignok betydelig økonomisk innflytelse, men dette skjedde før formelle styrestrukturer var åpne for kvinner. Først med Lydia Moss Bradley på slutten av 1800-tallet finner vi en kvinne som dokumentert fikk plass i et ordinært selskapsstyre, noe som markerte starten på en ny epoke for kvinnelig representasjon i styrerommet.

Lydia Moss Bradley (1816-1908)

Lydia Moss Bradley var en pioner i næringslivet og en inspirasjon som forretningskvinne, filantrop og forkjemper for kvinners rettigheter. I 1875, lenge før kvinner fikk stemmerett i USA, ble hun valgt inn i styret i First National Bank of Peoria. Dette regnes ofte som et av de tidligste eksemplene på en kvinne i et bankstyre i USA, og markerer et tydelig gjennombrudd i en mannsdominert tid.

Etter ektemannen Tobias Bradleys død bygget hun formuen videre gjennom klok forvaltning og investeringer i eiendom, bank og industri. Bradley var kjent for nøktern ledelse, langsiktige prioriteringer og evnen til å ta på seg krevende prosjekter og levere. Filantropien hennes var omfattende, med støtte til helse, kirkelige formål og utdanning i Peoria. Hun forente entreprenørskap og filantropi på en måte som skapte varig verdiskaping for både næringsliv og samfunn.

Arven hennes er særlig synlig i utdanningssektoren. I 1897 etablerte hun Bradley Polytechnic Institute, som senere ble Bradley University. Hensikten var å gi praktisk og relevant utdanning som kunne styrke lokalsamfunnet og næringslivet. Universitetet står fortsatt sterkt i dag og viderefører verdiene hun sto for, med vekt på dyktighet, samfunnsnytte og muligheter for flere.

Bilde: Lydia Moss BradleyReprinted in a Peoria Journal article dated May 25, 1913, Public domain, via Wikimedia Commons

Bertha Palmer (1849-1918)

I 1893, da kvinnelige beslutningstakere var sjeldne, fikk Bertha Palmer en sentral lederrolle ved World’s Columbian Exposition i Chicago. Hun ledet Board of Lady Managers, som var en del av utstillingens styrende struktur, og arbeidet for å synliggjøre kvinners bidrag gjennom både programmer og utstillinger. Verdensutstillingen markerte 400-årsjubileet for Christopher Columbus’ ankomst til Amerika og trakk besøkende fra hele verden.

Palmer var kjent som en dyktig og respektert leder med stor gjennomføringsevne. Hun sikret finansiering, bygget bro mellom ulike interesser og løftet kvinneperspektivet inn i planlegging og beslutninger. Innsatsen hennes regnes som viktig for utstillingens suksess og som et tidlig gjennombrudd for kvinners innflytelse i store styringsprosesser.

Bilde: Bertha Palmer, Public Domain

Clara Abbott (1857-1924)

Clara Abbott var en amerikansk forretningsleder og omtales ofte som en av de første kvinnelige corporate directors i USA. Hun satt i styret for Abbott Laboratories fra 1900 til 1908 og igjen fra 1911 til 1924, altså før selskapet ble børsnotert. Dette var på en tid da kvinner sjelden hadde formelle roller i selskapsstyrer, og hennes deltakelse markerte derfor et viktig skritt mot større representasjon i næringslivets beslutningsorganer.

Hun var gift med grunnleggeren Wallace Abbott, men spilte en selvstendig rolle som eier og tillitsvalgt. Clara bidro til stabilitet og kontinuitet i selskapets tidlige vekstfase og var kjent for nøktern forretningsforståelse og engasjement for de ansatte. Siden Abbott Laboratories den gang var familieeid, bidro hennes styredeltakelse til profesjonalisering og struktur i en periode med rask ekspansjon.

Hennes filantropiske arv har hatt varig betydning. I testamentet overlot hun en betydelig aksjepost til det som i dag er The Clara Abbott Foundation, som fortsatt støtter ansatte i Abbott og deres lokalsamfunn gjennom økonomisk hjelp, stipender og velferdstiltak.

Bilde: Clara Abbott,  Abbott Laboratories

Maggie L. Walker (1864-1934)

Maggie L. Walker var en banebryter i amerikansk finanshistorie og den første afroamerikanske kvinnen i USA som grunnla og ledet en bank. I 1903 etablerte hun St. Luke Penny Savings Bank i Richmond, Virginia, og tok selv rollen som styreleder. Dette var en bemerkelsesverdig bragd i en tid da både kjønn og hudfarge utgjorde store hindringer for lederposisjoner i næringslivet.

Hun ble født i Richmond kort tid etter den amerikanske borgerkrigen. Moren, Elizabeth Draper, var tidligere slave, og Maggie vokste opp under beskjedne kår. Til tross for dette bygget hun seg opp gjennom utdanning, lokalt engasjement og lederskap i Independent Order of St. Luke, en organisasjon som arbeidet for økonomisk selvstendighet og sosialt løft for afroamerikanske kvinner.

Walkers ledelse gjorde St. Luke Penny Savings Bank til et forbilde for samfunnsbygging og finansiell inkludering. Banken bidro til å finansiere boliger, lokale bedrifter og utdanning i afroamerikanske miljøer. Hun viste at kompetanse, integritet og målrettet innsats kan bryte både sosiale og strukturelle barrierer.

Maggie L. Walker etterlot seg en arv som fortsatt inspirerer kvinner og minoriteter. Hun beviste at lederskap ikke defineres av kjønn eller bakgrunn, men av evne, mot og vilje til å skape endring.

Bilde: Maggie L. Walker, The Browns, Public domain, via Wikimedia Commons

Mary Orr (1866-1936)

Mary Orr var en annen kvinne som brøt ned barrierer i næringslivet. I 1907 ble hun valgt inn i styret i Remington Typewriter Company, ofte omtalt som et av de første tilfellene der en kvinne fikk styreplass i et større internasjonalt selskap.

I likhet med Maggie L. Walker kom Mary ikke fra en rik familie, og hun giftet seg ikke inn i penger eller innflytelse. Hun giftet seg faktisk aldri. Som datter av en gårdsarbeider arbeidet hun seg opp gjennom egen innsats og målrettet arbeid.

Orr var også en pioner innen maskinskriving. Allerede i 1888 ble hun anerkjent som verdens første mester i hurtigskriving på skrivemaskin, noe som ga henne bred oppmerksomhet og la grunnlaget for karrieren. Kombinasjonen av faglig dyktighet, gjennomføringsevne og integritet gjorde henne til en tidlig rollemodell for kvinner som søkte lederposisjoner i næringslivet.

Bilde: Mary Orr, Typewriter Topics, October 1907

Marjorie Merriweather Post (1887-1973)

Marjorie Merriweather Post var datter av C. W. Post, grunnleggeren av Postum Cereal Company, som senere ble General Foods Corporation. Etter farens død i 1914 arvet hun selskapet og ble en av USAs rikeste kvinner. Samme år, bare 27 år gammel, tok hun plass i selskapets styre og engasjerte seg aktivt i beslutninger om drift, ekspansjon og produktutvikling.

Post var kjent for sin strategiske tenkning og sin evne til å drive innovasjon i et marked i rask endring. Hun spilte en sentral rolle i utviklingen av selskapets produktportefølje og bidro til å bygge General Foods til en industrigigant. Hun var blant annet pådriver for å gjøre ferdigretter og hermetiserte matvarer tilgjengelige for et bredt publikum, noe som revolusjonerte matindustrien og endret forbruksvaner i USA.

Hun var også en visjonær leder innen selskapsstyring og merkevarebygging, og brukte posisjonen til å fremme kvinner i administrasjonen og i selskapets sosiale programmer. Post var kjent for profesjonalitet og sterk representasjon, og hun brukte selskapets suksess til å styrke kultur, veldedighet og levekår. I tillegg var hun en betydelig filantrop, blant annet gjennom støtte til sykehus, utdanning og kunst.

Marjorie Merriweather Post viste at forretningsledelse, innovasjon og samfunnsansvar kan forenes. Hennes lederskap gjorde henne til en av de mest markante kvinnene i amerikansk næringsliv på 1900-tallet, og hun åpnet døren for mange som fulgte etter.

Bilde: Marjorie Merriweather Post, C. M. Stieglitz, World Telegram staff photographer, Public domain, via Wikimedia Commons

Lettie Pate Whitehead (1872-1953)

Lettie Pate Whitehead var en bemerkelsesverdig forretningskvinne som brøt barrierer i en tid da kvinnelig deltakelse i styrerommet var sjelden. I 1934 ble hun valgt inn i styret i The Coca-Cola Company. Inntredenen fikk stor oppmerksomhet og løftet forventningene til hva kvinner kunne bidra med på toppnivå. Hun omtales ofte som blant de første kvinnene i styret i et større amerikansk konsern.

Lettie tjenestegjorde i nesten 20 år og er ofte trukket frem for sitt solide arbeid i styret. Hun var kjent for grundige forberedelser, et langsiktig blikk på verdiskaping og en tydelig forståelse for merkevare og distribusjon. Hennes kontinuitet i styret ga selskapet stabilitet gjennom perioder med vekst og omstilling.

Hun var også en betydelig filantrop. I 1945 etablerte hun Lettie Pate Whitehead Foundation, som støtter utdanning og helse, særlig tiltak som bedrer tilgangen til utdanning for unge og omsorgstjenester for sårbare grupper. Stiftelsen viderefører arven hennes og har hatt varig betydning for lokalsamfunn.

  Bilde: Lettie Pate Whitehead, Public Domain

Katharine Graham (1917-2001)

Katharine Graham markerte seg som en av de mest fremtredende lederne i amerikansk næringsliv da hun i 1973 ble styreleder i The Washington Post Company, som den første kvinnen til å lede et Fortune 500-selskap. Dette var en bemerkelsesverdig prestasjon i en tid der svært få kvinner hadde styrelederrollen i store selskaper.

Hun overtok ledelsen av The Washington Post etter ektemannen Philip Grahams død i 1963. Lederevnene ble raskt tydelige, og i 1967 ble hun utnevnt til selskapets president. Seks år senere, i 1973, ble hun både styreleder og administrerende direktør.

Graham satte en standard for kvinnelig lederskap langt utover journalistikken. Hun styrket selskapets økonomiske stilling gjennom diversifisering, blant annet via oppkjøp av andre medievirksomheter. Under hennes ledelse ble The Washington Post et av USAs mest respekterte medier. Hun sto støtt i møte med kraftig politisk og sosialt press og banet vei for kommende generasjoner av kvinnelige ledere, med et lederskap preget av prinsippfasthet, uavhengighet og mot.

Bilde: Katharine Graham, Wikimedia Commons

Catherine B. Cleary (1917-2010)

Catherine B. Cleary var en juridisk utdannet bankleder som tidlig brøt gjennom i amerikansk næringsliv. I 1972 ble hun første kvinne i styret i General Motors, og samme år tok hun plass i styret i AT&T. Allerede i 1955 var hun første kvinne i styret i Northwestern Mutual, og hun omtales ofte som blant de første kvinnene med styreverv i flere nasjonale toppselskaper.

Karrieren var forankret i finans. Hun ledet First Wisconsin Trust Company og avanserte til president, senere styreleder og konsernsjef. Hun regnes som den første kvinnen som ledet et større amerikansk forvaltningsselskap og bidro til profesjonalisering i en periode med sterk vekst.

Cleary tjenestegjorde også offentlig. I 1953 ble hun utnevnt til Assistant Treasurer of the United States under president Eisenhower. Hun anbefalte å avvikle stillingen som overflødig og gikk deretter videre som assistent for finansminister George M. Humphrey.

I styrearbeidet var hun opptatt av å synliggjøre og utvikle kvinnelig talent i store selskaper, samtidig som hun brakte inn tung kompetanse i bedriftsfinansiering, strategi og risikostyring fra banksektoren. Kort sagt, Cleary kombinerte juridisk og finansiell tyngde med operativ ledererfaring og en tydelig stemme for bredere rekruttering, noe som hevet kvaliteten på styrearbeidet der hun deltok.

Bilde: Catherine B. Cleary, Boston Public Library

Ursula Burns (1958- )

Ursula Burns er en industrileder med teknologisk tyngde og sterk samfunnsprofil. Hun begynte i Xerox som sommerstudent, avanserte gjennom tekniske og operative roller og ble i 2009 konsernsjef. Med det ble hun den første svarte kvinnen som ledet et Fortune 500-selskap. I 2010 ble hun også styreleder i Xerox. Hennes ledelse preget selskapet gjennom en krevende overgang fra tradisjonell dokumenthåndtering til digitale tjenester og forretningsløsninger.

Etter tiden i Xerox har Burns hatt sentrale styre- og lederroller i flere globale selskaper, blant annet Uber, ExxonMobil, Diageo og Nestlé. Hun var også CEO i telekomselskapet VEON fra 2018 til 2020. I tillegg har hun hatt rådgivende roller for amerikanske myndigheter og utdanningsinstitusjoner, der hun har vært en tydelig stemme for realfag, mangfold og sosial mobilitet.

Burns kombinerer ingeniørfaglig bakgrunn med operativ gjennomføringsevne og strategisk blikk for teknologi og omstilling. Hun er kjent for en direkte og prinsippfast lederstil, og for sitt arbeid med å øke representasjon og reell inkludering i næringslivet. Hennes karriere viser hvordan tydelig verdibasert ledelse kan skape både forretningsmessige resultater og samfunnsmessig endring.


Bilde: Courtesy of Ursula Burns

Bente Sollid (1967- )

Det finnes mange foregangskvinner i norske styrer. En som nyter stor anerkjennelse og er rollemodell for mange, er Bente Sollid. Jeg sitter selv sammen med henne i styret i Orgbrain, som utvikler og leverer verktøy for bedre, enklere og tryggere styrearbeid.

Bente er kanskje best kjent som gründeren bak Digital Hverdag, et selskap som på slutten av 1990-tallet fusjonerte, ble børsnotert i Stockholm som Cell Network og nådde en markedsverdi på 9 milliarder svenske kroner. I 2000 var dette Europas største internettkonsulentselskap. Selskapet er i dag kjent som Bouvet ASA på Oslo Børs.

Bente har mer enn 25 års styreerfaring fra et 40-talls virksomheter, blant annet Orgbrain, Hafslund, Eika Gruppen, Kredittbanken, Polaris Media, Nortel, Lumi-Gruppen, Questback og Europris. Hun er også kjent for sitt engasjement for kunstig intelligens og for sine pedagogiske bidrag, blant annet som foreleser ved Handelshøyskolen BI.

Karrieren startet tidlig, da hun som 19-åring ble landets yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Siden har hun mottatt en rekke utmerkelser, blant annet som nummer sju på listen over de viktigste nordmennene på Internett av Kapital Data i 1997, nominert til Årets IT-leder av Computerworld, kåret til Norges 10. mektigste kvinne av Økonomisk Rapport i 1999, utpekt av Abelia som en av Norges fremste teknologikvinner i 2017, finalist i Women’s Board Award i 2018 og tildelt Gulltaggens «Ærespris» i 2023.

Gjennom sitt arbeid har Bente påvirket det digitale landskapet i Norge, inkludert digitalisering av styrearbeidet via rollen i Orgbrain. Prestasjonene hennes gjør henne til en tydelig rollemodell for kvinner som vil bygge en karriere i styrerommet.

Bilde: Bente Sollid

Avsluttende ord

Listen over foregangskvinner er ikke fullstendig. Gjennom historien har mange kvinner kjempet for plass i styrerommene, ofte mot betydelig motstand. Pionerene er mer enn symboler på fremgang, de viser at endring er mulig og nødvendig. Når kvinner bryter barrierer og tar ledende roller, utfordrer de etablerte normer og åpner for større mangfold i beslutningsprosessene. Det gir bredere perspektiver, bedre resultater, høyere innovasjon og en mer inkluderende kultur.

La oss vende tilbake til utgangspunktet. Hvordan ville næringslivet sett ut dersom kvinner fra starten hadde hatt samme representasjon i styrerommene som menn? Mye tyder på et tydelig svar: betydelig bedre.