Styrets historie: Fra antikken til den digitale tidsalder

Det moderne konseptet bak selskapsstyrer har røtter som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid. Å peke ut et spesifikt "det første styret" er utfordrende, gitt mangfoldet i hvordan selskaper har vært organisert gjennom tidene og over ulike kulturer. Likevel er det visse nøkkeløyeblikk og utviklingsstadier som har formet selskapsstyring slik vi forstår det i dag.

Selskapsstyringens røtter i antikken

Detaljert redegjørelse for råvarer og arbeidsdager for et kurvverksted. Leire, ca. 2040 fvt (Ur III). Fra Wikipedia.

Allerede fra ca. 2000 f.Kr. til 500 e.Kr. hadde antikke sivilisasjoner som Mesopotamia, Egypt og Romerriket styringsmekanismer for å håndtere deres økende økonomiske kompleksiteter. Disse sivilisasjonene introduserte tidlige former for kontrakter og kredittsystemer, samt organisatoriske hierarkier for å overvåke handelsaktiviteter. Selv om deres metoder var forskjellige fra dagens selskapsstyring, var de med på å legge grunnlaget for moderne prinsipper om organisering, ansvarliggjøring, og kontroll.

Asiatiske handelssentra og selskapsstyring

Før de europeiske maktene startet sin ekspansjon, hadde Asia allerede sofistikerte handelssystemer med unike organisasjons- og styringsformer. Kina, for eksempel, hadde en omfattende handelshistorie som strekker seg tilbake til Han-dynastiet (206 f.Kr. til 220 e.Kr.) og etableringen av Silkeveien. Store handelsfamilier og laug styrte handelen, både innenfor det omfattende kinesiske riket og med naboland som India, Persia, og de arabiske rikene. Fra 600-tallet og utover, hadde det islamske kalifatet en nøkkelrolle i å skape handelsnettverk som strakte seg fra India til Spania. Kombinert med religiøse og kommersielle prinsipper, utviklet de styringssystemer som forble viktige i flere århundrer.

Kjøpmannens hus (Fukagawa Edo Museum). Fra Wikipedia.

I Japan, spesielt under Edo-perioden (1603-1868), oppstod handelshus kjent som "zaibatsu". Disse handelshusene var store og mektige konglomerater eller industrielle konserner som dominerte ulike sektorer av økonomien.

Disse asiatiske kulturene bidro ikke bare til den globale handelshistorien, men introduserte også tidlige former for selskapsstyring som har påvirket utviklingen av de selskapsorganene vi kjenner i dag. Faktisk har Asia verdens eldste selskaper, der det eldste selskapet ble grunnlagt tilbake i år 578 e.Kr. Dette betyr at selskapet har eksistert i hele 1445 år, noe som indikerer at selskapsstyringen gjennom årene har vært robust.

Middelalderens handelskompanier

I middelalderen, omtrent fra 500-tallet til 1500-tallet, opplevde Europa en økonomisk og kulturell renessanse, spesielt fra 1200-tallet og fremover med veksten av viktige handelsbyer som Venezia, Genova, Brugge, og Antwerpen. Disse byene, blomstrende særlig i perioden 1300-1500, ble knutepunkter for handel, hvor varer fra Østen møtte den europeiske etterspørselen.

Et sjeldent dokument fra hjertet av Medici-bankimperiet i renessansens Italia, år 1459, som nevner lån, kreditter og valutakurser. Fra Raab Collection.

Som respons på denne blomstrende handelen, oppsto det handelskompanier designet for å forvalte og styre handelsvirksomhet over store avstander, fra silkeruter til krydderhandel. Disse middelalderens handelskompanier hadde styringsstrukturer som koordinerte alt fra kjøp av varer, skipninger, finansiering, til salg og distribusjon i ulike markeder. Medlemmene av disse styringsorganene, ofte erfarne handelsmenn, hadde ansvaret for å ta avgjørende beslutninger som påvirket selskapets suksess og lønnsomhet.

De ostindiske kompaniene - opphavet til dagens styre

På 1600- og 1700-tallet la de største handelskompaniene grunnlaget for økt global handel, og det er fra denne perioden vi kan spore begynnelsen på dagens selskapsstyring. Særlig skiller de engelske og nederlandske ostindiske kompaniene seg ut. De var ikke bare mektige i omfang, men også banebrytende i sine styringsstrukturer, som har influert forretningspraksiser som benyttes i dag.

Disse østindiske selskapene hadde intrikate styringsstrukturer. Styrene (da benevnt som “komiteer”), som stod sentralt i denne strukturen, hadde ansvaret for å overvåke virksomheten og sørge for at den ble drevet i eiernes beste interesse. Beslutningene som ble tatt av disse styringsorganene, hadde betydelige konsekvenser, fra å forme handelsruter til å påvirke kolonipolitikk og internasjonale diplomatiske forhold.

Det nederlandske ostindiske kompaniet spilte en sentral rolle i denne historien. Selskapet ble etablert i 1602, og samme år valgte de komitémedlemmer (første gang ordet styremedlem ("director") ble brukt kan spores tilbake til 1694) til å lede selskapet. Gjennom sin innovative kraft stod det nederlandske ostindiske kompaniet i spissen for flere milepæler innenfor forretningsdrift og handel.

Et av de eldste kjente aksjesertifikatene, utstedt av VOC-kammeret (Det nederlandske ostindiske kompani) i Enkhuizen, datert 9. september 1606. Fra Wikipedia.

Blant annet regnes de ofte som det første selskapet som utstedte aksjer til allmennheten. Dette førte til opprettelsen av Amsterdam-børsen, verdens første offisielle børs. Med denne innovative finansieringsmodellen fikk vanlige borgere mulighet til å investere i selskapet og få sin andel av profitten. Samtidig ble også konseptet med generalforsamling innført. Dette var revolusjonerende, da aksjonærene fikk muligheten til å samles og påvirke selskapets retning, ikke minst ved å påvirke styresammensetningen.

En annen bemerkelsesverdig sak relatert til Det nederlandske ostindiske kompaniet er at dette selskapet fortsatt regnes som det mest verdifulle selskapet gjennom tidene. På sitt høydepunkt hadde selskapet en verdi på 78 millioner nederlandske gylden, noe som tilsvarer hele 7,9 billioner dollar i dagens verdi. Dette tilsvarer nærmere 6 ganger verdien av Oljefondet.

Selv om både det engelske og det nederlandske kompaniet hadde flere trekk som minner om moderne selskaper, slik som utstedelse av aksjer og en definert styringsstruktur, var de ikke underlagt en konkret aksjelov som vi forstår det i dag. De opererte i stedet under kongelige konsesjoner, tidlige handelslover, vedtekter og etablerte forretningspraksiser. Det var først i løpet av 1800- og 1900-tallet at formelle aksjelover ble formulert og tatt i bruk i mange land, inkludert Nederland og Storbritannia.

På 1800-tallet begynte utformingen av den moderne aksjeloven. I 1844 vedtok Storbritannia "Joint Stock Companies Act", som muliggjorde opprettelse av aksjeselskaper uten spesiell tillatelse. Denne loven ble etterfulgt av "Limited Liability Act" i 1855, som ga aksjonærene begrenset ansvar. "The Companies Act" fra 1862 slo sammen tidligere lover, og ble fundamentet for mange av de selskapslovene vi ser globalt i dag. Norge fikk for eksempel sin første aksjelov i 1910, og det dannet grunnlaget for den moderne reguleringen av norske selskaper som blant annet styreportalen fra Orgbrain er tuftet på.

Oppsummering

Selv om det kan være utfordrende å fastslå nøyaktig når "det første styret" oppstod, kan vi spore utviklingen av dagens modell for selskapsstyring gjennom ulike kulturer og tidsepoker. Allerede i antikken hadde sivilisasjoner utviklet styringsmekanismer for å håndtere økonomisk kompleksitet. De introduserte tidlige former for organisatoriske hierarkier, som senere skulle danne grunnlaget for moderne prinsipper om organisering, ansvarlighet og kontroll.

Asiatiske handelssentra spilte også en avgjørende rolle i denne utviklingen. Likevel var det de europeiske handelskompaniene, spesielt de engelske og nederlandske, som utmerket seg ved å introdusere de styringsstrukturer som preger dagens selskapsstyring, der bruk av teknologi har fått en sentral rolle.