Den metaforiske påstand «Kvinnelige styremedlemmer blir mer menn enn mennene» er hentet fra et sitat som er fremhevet i en lederartikkel skrevet av Trygve Hegnar i utgave 5/2019 av bladet Kapital. Lenger ned i lederen utdyper Hegnar sitatet ved å skrive «Kjønn betyr lite, og snarere er det vel slik at profesjonelle, kvinnelige styremedlemmer blir mer menn enn mennene». Kvinner må levere som de mannlige styremedlemmene og bli målt i forhold til disse. I artikkelen trekker han frem flere dyktige kvinnelige styremedlemmer, men skriver at det ikke betyr noe i seg selv at de er kvinner. Hans poeng er at det viktigste er at kvinnene er dyktige, og da er kjønn underordnet.
Diversity matters
Hegnars poeng kan høres fornuftig ut, og isolert sett er det lett å være enig. Men det er forhold som peker i retning av at det å ha mangfold, herunder kvinnerepresentasjon, i toppledelsen i seg selv gir positiv effekt. Det vil si at dersom man står i valget mellom fire kandidater som er like dyktige – der to er menn og to er kvinner – gir det bedre resultat å velge én fra hvert kjønn isteden for to av samme kjønn. For eksempel kommer det frem i forskning utført av McKinsey med tittelen «Diversity Matters» at det er en korrelasjon mellom kvinnerepresentasjon og selskapets finansielle resultat. Det er imidlertid ikke slik at flere kvinner i styret automatisk fører til bedre resultat, men forskningen viser at selskaper som har forpliktet seg til å jobbe med å få etablert større mangfold er mer suksessfulle. Forhold som McKinsey trekker frem som årsak til denne effekten er at et sterkt fokus på en jevn kjønnsfordeling førte til et større rekrutteringsunivers – noe som økte sannsynligheten for å finne flere talenter. I tillegg viser forskningen at representasjon fra begge kjønn fører til at selskapene får en bedre kundeforståelse og økt medarbeidertilfredshet (normalt består et selskaps kunder og ansatte av både menn og kvinner).
Fortsatt lav kvinneandel
Norge er på mange områder langt fremme når det gjelder likestilling og mangfold. I 2003 vedtok Stortinget blant annet lov om minst 40 prosent representasjon fra begge kjønn i styrene allmennaksjeselskaper (ASA). På det tidspunktet var styrerommene veldig mannsdominert med under 10 prosent kvinner i styrene i allmennaksjeselskaper. I 2009 var lovens krav om 40 prosent oppfylt.
Stadig mer forskning viser at økt mangfold i styrene gir resultater
Når loven om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskap ble innført var oppfatningen at loven ville føre til flere kvinnelige lederkandidater i næringslivet fordi flere kvinner med styreverv ville bidra til større synlighet og oppmerksomhet rundt kvinnelige kandidater. Denne effekten kan man ikke si har slått helt til da det fortsatt kun er en kvinneandel på 6,6 prosent blant daglige ledere i allmennaksjeselskap og 18,9 prosent kvinnerepresentasjon i styrer i norske aksjeselskaper (AS). Det kan tyde på at det fortsatt er mange dyktige kvinner som av ulike årsaker ikke tar steget inn i toppledelsen og styrerommene. Dette er et tap for norsk næringsliv da stadig mer forskning viser at økt mangfold i styrene gir resultater. Blant annet viser ovennevnte forskning fra McKinsey at selskaper som er gode på kjønnsmangfold har 15 prosent større sannsynlighet til å ha økonomisk resultat som er bedre enn bransjen for øvrig.
Økt fokus på mangfold
Men situasjon er ikke helsvart. I mediene og den offentlige debatten ser man at det er økt fokus og forståelse rundt verdien av mangfold i toppledelsen der en rekke dyktige kvinner blir trukket frem. En av dem er Berit Svendsen – som i 2018 vant den prestisjefylte styreprisen Women’s Board Award. Som tidligere leder for Telenor Norge, og som leder av Vipps internasjonale satsing og styremedlem i DNB, har Berit Svendsen gjennom mange år vært en synlig leder som trolig har inspirert mange andre kvinner (og menn) til å ta på seg toppverv i næringslivet. Av andre sterke kvinnelige styremedlemmer kan nevnes de tre kandidatene som konkurrerer om tittelen til årets Women’s Board Award – henholdsvis Liselott Kilaas (styremedlem i blant annet Hydro og Orkla), Vibeke Hammer Madsen (styremedlem i blant annet Norfund og Storebrand) og Nina Udnes Tronstad (styremedlem i blant annet GIEG og Rambøllgruppen).
Hva kjennetegner kvinner som går til topps?
Listen over dyktige kvinnelige toppleder som fremhever seg blir stadig lengre, men hva er det som kjennetegner norske kvinner som lykkes og blir toppledere? Dette har noen studenter fra NTNU forsøkt å finne svar på. I en masteroppgave som Ingvild Farstad og Benedicte Kimo Brovold leverte våren 2017 kommer det frem at det ikke er tilfeldigheter som avgjør karriereveien. Det er ikke slik at de kvinnelige topplederne som har vært med i undersøkelsen har planlagt eller fokusert på å bli toppledere, men fulgt sitt engasjement og sine interesser, og tatt utfordringene når de har fått muligheten. De har blitt sett, og de har blitt gitt utfordringer og ansvar underveis.
Nå er det slik at ingen har helt identisk utgangspunkt eller karrierevei, men i arbeidet med masteroppgaven har Farstad og Brovold klart å identifisere noen sentrale faktorer som går igjen hos kvinner som går til topps.
- De fremstår som rollemodeller og har bakgrunn fra aktive og samfunnsengasjerte familier
- De har tatt ansvar og vist engasjement i oppveksten
- Bra utdannelse
- Godt nettverk, mentorordninger
- Ønsket om å påvirke og et behov for å være med der det skjer
- Tidlig lederansvar med sjefer som kastet dem ut på dypt vann
- God tilrettelegging for å kunne kombinere lederansvar med småbarn, blant annet hjemmekontor
- Ektefelle/samboer som heier på hjemmebane
Forskningen er blant annet gjort gjennom intervju av kvinnelige toppledere, men det kommer frem i artikkelen at mange av de samme faktorene trolig også gjelder for mannlige toppledere. Det påpekes imidlertid i masteroppgaven at det er flere kvinnelige ledere enn mannlige som ikke lever i parforhold.
Resultatene som er listet opp er kanskje ikke så overraskende, men det er greit å få faktorene dokumentert gjennom forskning. Forhåpentlig kan økt forskning og kunnskap føre til at flere dyktige kvinner (og menn) velger å ta på seg topplederverv – herunder styreverv.
Lær mer om styrearbeid på Styreskolen.
