Den 21. september 2020 publiserte Estate Media en artikkel med tittelen “Styremedlemmer og daglig leder må blø etter entreprenørkonkurs”. Artikkelen referer til en avgjørelse i Agder lagmannsrett den 17. september 2020, som viser hvilket personlig erstatningsansvar som kan hektes på styremedlemmer og daglig leder ved å unnlate å varsle om at et selskap er i økonomisk vansker.
Saken dreier seg om entreprenørselskapet Uppstad Transport og Anlegg AS som begjærte oppbud (slo seg konkurs) i mai 2017. Selskapet ble stiftet i 2002 og hadde forretningsadressen var Rysstad i Valle kommune i Setesdal. Selskapet omsatte for 31,9 millioner kroner i 2015 og 30 millioner kroner i 2016.
Blant kreditorene som meldte krav i boet var Landskapsentreprenørene AS (krav på 1 786 096 kroner) og Knut Hovet Installasjon AS (krav på 756 456 kroner). Ingen av disse fikk dekning i boet, men etter å ha lest sluttrapporten fra borevisor, valgte begge å ta ut stevning med krav om erstatning fra daglig leder og begge styremedlemmene i det konkursrammede selskapet.
Bakgrunnen for stevningen var at Landskapsentreprenørene AS og Knut Hovet Installasjon AS hadde en klar oppfatning av at Uppstad Transport og Anlegg AS hadde vært insolvent i lang tid, og at de var blitt forledet til å levere tjenester der det var begrenset mulighet for å få oppgjør. Saksøkerne mente derfor at det økonomiske tapet skyldtes ansvarsbetingende uaktsomhet fra daglig leder og styremedlemmene, og at tapet de var blitt påført derfor burde dekkes solidarisk av dem.
Fikk ikke medhold
Da saken kom opp i Kristiansand tingrett fikk saksøkerne ikke medhold. Her kom tingretten den 25. mars 2019 frem til at daglig leder og styremedlemmene på et forsvarlig grunnlag hadde basert seg på at selskapet var solvent. Tingretten oppsummerte sin vurdering slik:
“Retten har etter dette kommet til at selskapet objektivt sett var solvent per 31.12.2016. Uansett har styremedlemmene og daglig leder på et forsvarlig grunnlag basert seg på at selskapet var solvent. De jobbet aktivt og lojalt for å redde selskapet fra konkurs og kastet kortene innen rimelig tid. De hadde ingen personlig plikt til å varsle Landskapsentreprenørene AS og Knut Hovet Installasjon AS om Uppstad Transport og Anlegg AS økonomiske stilling på avtaletidspunktet eller senere, eller til å begjære oppbud på et tidligere tidspunkt enn det de gjorde.”
Tingretten slo dermed fast at de saksøkte hadde jobbet aktivt og lojalt for å redde selskapet fra konkurs og hadde derfor ingen personlig plikt til å varsle leverandørene tidligere om den økonomiske stillingen. Landskapsentreprenørene AS og Knut Hovet Installasjon AS ble dermed dømt til å betale saksomkostningene på over 900 000 kroner.
Saken ble anket og Agder lagmannsrett har kommet frem til motsatte konklusjon. De har dømt de saksøkte til å betale både erstatningsbeløp og alle saksomkostningene.
Åpenbar økonomisk risiko
I dommen fra lagmannsretten kommer det frem at det har vært vesentlige mangler ved økonomistyringen og kunnskapen om økonomi samt villedende aktivering i balansen, og at daglig leder og styret burde være kjent med dette. Daglig leder og styret har derfor brutt handleplikten etter aksjeloven § 3-5 jf. § 3-4, samt plikten til å opplyse medkontrahenter om selskapets økonomiske situasjon. Som følge av at det ikke ble gitt varsel om situasjonen i Uppstad Transport og Anlegg AS hadde ikke Landskapsentreprenørene AS og Knut Hovet Installasjon AS foranledning til å ta forholdsregler og har således blitt påført en åpenbar økonomisk risiko.
I sin vurdering påpeker lagmannsretten at en kreditor vanligvis ikke kan kreve dekning hos den enkelte aksjonær, daglig leder eller styremedlemmer i et aksjeselskap, men at aksjeloven pålegger et personlig ansvar under visse forutsetninger. I dommen fremkommer det at ved avgjørelse om ledelsen i Uppstad Transport og Anlegg AS er personlig ansvarlig for manglende informasjon til de to underleverandørene om selskapets økonomiske situasjon, er det rettslige utgangspunktet aksjeloven § 17-1 første ledd. Her kan vi lese:
“Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.”
Lagmannsretten støtter seg til borevisors konklusjon, hvor det kommer frem at Uppstad Transport og Anlegg AS synes å ha vært illikvid i hvert fall siden januar 2014. Borevisor viser til mønster med purringer, inkassovarsel og forsinkelsesrenter og overtrekk på kassakreditten. Det er således intet ved borevisors gjennomgang som tyder på at selskapet har hatt tilstrekkelig likviditet til å betale sine fordringer på forfallsdato i perioden 2013-2017.
I dommen tilføyer lagmannsretten at Uppstad Transport og Anlegg AS heller ikke på noen annen måte har sannsynliggjort noe annet under ankebehandlingen. Lagmannsretten fester heller ingen lit til verdsettelsen av eiendelene i balansen, og har i sin vurdering sablet ned dette til en brøkdel av bokført verdi. På bakgrunn av vurdering av balansepostene finner lagmannsretten at insolvenstidspunktet inntrådte senest medio 2015.
Det høres også med til historien at bankforbindelsen til Uppstad Transport og Anlegg AS i april 2017 valgte å si opp den løpende kreditt og engasjement med umiddelbar virkning etter mislighold av lån og kassakreditt. Bakgrunnen for dette var at banken avdekket at de hadde gitt kreditt basert på feilaktige opplysninger om verdien på selskapets eierandeler. Selskapet var fra dette tidspunktet uten løpende finansiering.
Daglig leder og styremedlemmer dømt
Når det gjelder det det personlige og individuelle erstatningsansvaret hos daglig leder og styremedlemmene skriver lagmannsretten at det følger av aksjeloven § 6-12 fjerde ledd at styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og styret plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Daglig leder skal i samsvar med aksjeloven § 6-14 fjerde ledd sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrift, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
På grunn av den økonomiske situasjonen i Uppstad Transport og Anlegg AS hadde både styret og daglig leder etter lagmannsrettens oppfatning en særskilt plikt til å følge meget nøye med på utviklingen i selskapet med sikte på å bedre selskapets egenkapitalsituasjon. Imidlertid ble det ikke igangsatt konkrete tiltak som kunne bedre egenkapitalsituasjonen. Fra august 2015 og frem til oppbud i mai 2017 var det kun et styremøte den 4. mai 2016 og det siste før den 15. september 2016.
Lagmannsrettens dom blir at daglig leder og styremedlemmene dømmes som solidarisk forpliktende til å betale erstatning til Landskapsentreprenørene AS med 1 375 357 kroner og Knut Hovet Installasjon AS med 605 165 kroner. I tillegg ble de dømt til å betale alle saksomkostningene som til sammen var på over 1,4 millioner kroner. Det vil si at daglig leder og styremedlemmene til sammen må ut med rundt 3,4 millioner kroner i erstatning.
Styrets plikter i denne sak
Det kan se ut som styret og daglig leder har sviktet på flere områder. Kjernen i saken ser imidlertid ut til å være brudd på styrets plikt til å sørge for en forsvarlig egenkapital og tilstrekkelig likviditet, og styrets handlingsplikt ved lav egenkapital og likviditet. Disse pliktene regnes blant de viktigste av styremedlemmenes plikter.
- I aksjeloven § 3-4 står det at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig. Grensene for forsvarlighet skal vurderes ut fra «risikoen ved og omfanget av virksomheten». Det er i denne forbindelse ikke den bokførte egenkapitalen det siktes til, men den reelle. Dette innebærer at hele selskapets kapitalgrunnlag må vurderes, og forsvarligheten må vurderes ut fra forventet evne til å betjene løpende forpliktelser. En likviditetsprognose vil derfor være en vesentlig rapport når styret skal vurdere hvorvidt egenkapitalen tilfredsstiller lovens krav til forsvarlighet.
- Aksjeloven § 3-5 sier at dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med aksjeloven § 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette. Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak, eller tiltakene ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.
Økning i erstatningssaker
Saken mot Uppstad Transport og Anlegg AS er er langt fra den første saken hvor styremedlemmer har blitt idømt erstatningsansvar for brudd på bestemmelsene om krav til egenkapital og likviditet, og styrets handlingsplikt. Vi har i tidligere blogginnlegg rettet søkelyset på den økningen vi har sett de siste årene på ansvarliggjøring av styret, noe som også gjenspeiler seg i rettsapparatet.
I perioden 2000 til 2014 var det registrert 150 saker i Norge som omhandlet erstatningsansvar mot styremedlemmer eller daglig leder. Fra 2011 til 2014 var det 82 saker, mens det fra 2015 og ut første kvartal 2018 var hele 106 saker. I Finansavisen kunne man den 3. desember 2019 lese at Advokat Ole Kvelstad i Advokatfirmaet Magnus Legal har kartlagt at det bare i 2018 ble registrert hele 105 saker i rettssystemet relatert til styreansvar. Foreløpige undersøkelser indikerer at trenden fortsetter. Dette tilsier at det har vært en markant vekst de seneste år. Veksten er antagelig enda større enn det disse tallene viser da det er store mørketall på grunn av at mange konflikter ender med forlik.
Les mer: Styremedlem – du er saksøkt (og dette bør du gjøre)
