Finansavisen publiserte den 15. september 2018 en artikkel med overskriften «Styremedlemmer kan få ett års fengsel». Artikkelen, som i stor grad basert på intervju av advokat Sigurd Knudtzon, retter fokus på at det er høyrisikosport å sitte i styret, særlig når selskapet er i en krise. Her påpekes det blant annet at bobestyrer avdekker mulige straffbare forhold i mer enn halvparten av de konkurser som åpnes.
Knudtzon påpeker at i en krise er det viktig at styret går dypt inn i selskapets økonomiske situasjon og får et realistisk bilde av den. Selv om krisen kan gå over skjer det ofte at situasjonen bare blir verre. Her understrekes det kan koste selskapet, ansatte og kreditorene dyrt hvis styret ikke har et realistisk bilde av situasjonen. Styret er forpliktet til å sørge for at tapet blir så lite som mulig. Her råder Knudtzon at styrene ber om faglige råd i tide, slik at grensen ikke overskrides for hva som kan utløse et personlig ansvar for styremedlemmene. Dersom styret for eksempel ikke begjærer oppbud i tide, kan dette føre til både erstatningsansvar og straffeansvar for styremedlemmene – med inntil ett års fengsel.
En uaktsom opptreden av styret, som i ettertiden kan fremtre som uheldig ubetenksom, kan ha stor personlige økonomiske konsekvenser. Derfor anbefaler Knudtzon, i likhet med undertegnede, at styrene tegner styreansvarsforsikring. En styreansvarsforsikring dekker det erstatningsansvar som det enkelte styremedlem kan bli utsatt for ved utøvelse av styrearbeidet. Ved en rettsprosess stiller forsikringsselskapet opp med advokat som følger saken til det eventuelt foreligger dom. Dersom man taper rettssaken, dekker forsikringen både de kostnadene som har påløpt, og selve kravet så fremt beløpet ikke overstiger en fastsatt maksgrense.
På spørsmål fra journalisten om ikke en styreansvarsforsikring kan gjøre styret mer ansvarsløs svarer Knudtzon at det tror han ikke. Dette da det er belastende nok å bli stilt til ansvar, selv om det personlige økonomiske tapet er marginalt.
I artikkelen fremheves også det paradoks når det gjelder honorering av styrets arbeid. Ofte er det slik at den daglige ledelse får en betydelig kompensasjon for jobben de utfører, mens styreleder og styremedlemmer får et honorar som overhode ikke står i sammenheng med honorering til ledelsen – tatt i betraktning tidsbruk og ansvar. Bakgrunnen for at styremedlemmene så langt har akseptert en relativ lav honorering har vi omtalt i en tidligere blogg. Her fremkom det at forskning viser at styremedlemmene er veldig opptatt av sitt rykte, og tar ofte på seg styreverv for å styrke sin egen anseelse. Dette fører til mange tar på seg et styreverv til tross for den relative lave kompensasjon som følger med et styreverv.
Ønsker du å lære mer om styrearbeid, inkludert styrets erstatningsansvar og modeller for honorering av styret, gå til Styreskolen.
Du kan lese hele Finansavisen sin artikkel ved å kjøpe den digitale utgaven her.
