Styrelederens ansvar og oppgaver i et aksjeselskap

Styret tar beslutninger i fellesskap. Styrelederen har derfor som utgangspunkt ikke større myndighet enn de øvrige styremedlemmene når styret skal fatte beslutninger.  Loven gir likevel styrelederen enkelte særskilte oppgaver. Styrelederen skal blant annet sørge for at aktuelle saker blir behandlet, lede styrebehandlingen og sørge for at det føres protokoll.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i reglene for aksjeselskaper i aksjeloven. Mange av prinsippene for styrelederens rolle og styrets arbeidsform er også relevante for andre selskaps- og organisasjonsformer, selv om regelverket kan være forskjellig.

Styrets samlede ansvar har vi beskrevet i Styrets ansvar og oppgaver i et aksjeselskap, mens forholdet mellom styret og daglig leder er nærmere beskrevet i Daglig leders ansvar og forhold til styret.

Valg av styreleder

Har styret flere enn ett medlem, skal det ha en leder. Utgangspunktet er at styret velger lederen selv blant styremedlemmene, jf. aksjeloven § 6-1. Vedtektene kan bestemme at generalforsamlingen skal velge styrelederen, og generalforsamlingen kan også foreta valget i det enkelte tilfellet. I selskaper med bedriftsforsamling er det bedriftsforsamlingen som velger styrelederen.

Har styret bare ett medlem, anses styremedlemmet som styreleder, jf. aksjeloven § 6-1. Står stemmene likt ved valg av styreleder eller møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning, jf. aksjeloven § 6-26.

Daglig leder som styreleder

Aksjeloven er ikke til hinder for at daglig leder også er styreleder i et aksjeselskap. Rollene er likevel forskjellige. Daglig leder står for den daglige ledelsen, jf. aksjeloven § 6-14, mens styret blant annet skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og virksomheten for øvrig, jf. § 6-13.

Når samme person har begge rollene, er det særlig viktig å være tydelig på hvilken rolle personen opptrer i. I saker om egen stilling, lønn eller andre forhold der personen har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse, kan reglene om inhabilitet i aksjeloven § 6-27 komme til anvendelse.

I allmennaksjeselskaper kan daglig leder ikke være styremedlem. Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) går lenger enn loven og anbefaler i punkt 8 at heller ikke andre ledende ansatte er medlem av styret. Dersom en ledende ansatt likevel er styremedlem, anbefaler NUES at dette begrunnes og får konsekvenser for organiseringen av styrets arbeid.

Ansvar for at saker blir behandlet

Styrelederen skal sørge for at aktuelle saker som hører under styret, blir behandlet, jf. aksjeloven § 6-20. Sakene må komme til styret tidsnok til at styret har en reell mulighet til å vurdere dem før en beslutning tas.

Noen saker krever særlig rask behandling. Dersom det må antas at selskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten, må styret straks behandle saken, jf. aksjeloven §§ 3-4 og 3-5.

Hvert styremedlem og daglig leder kan også kreve at styret behandler bestemte saker, jf. § 6-20 andre ledd. Styrelederen må da sørge for at saken kommer til behandling.

En årsplan kan gjøre det enklere å sikre at både lovpålagte og andre viktige saker kommer på styrets agenda til riktig tid. Vi har skrevet mer om dette i Styrets årshjul – slik øker du verdien på styrets arbeid og overholder juridiske forpliktelser.

Saksforberedelse og innkalling

Daglig leder skal forberede saker som skal behandles av styret, i samråd med styrelederen, jf. aksjeloven § 6-21. Styret skal få den informasjonen det trenger for å kunne behandle saken på en forsvarlig måte. Styrelederen har et overordnet ansvar for at sakene er godt nok forberedt og for å kvalitetssikre informasjonen styret skal bygge beslutningen på.

Det forutsetter at styrelederen har tilstrekkelig kontakt med daglig leder til å følge med på hvilke saker som bør komme til styret. I selskaper uten daglig leder har styrelederen ansvaret for å forberede sakene, sammen med resten av styret.

Styrelederen har også ansvar for at styremedlemmene og daglig leder varsles om styrebehandlingen på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist, jf. aksjeloven § 6-22. I praksis utføres innkallingen ofte av daglig leder eller en styresekretær.

Hvordan kan styret behandle saker?

Fysiske og elektroniske styremøter er likestilt. Styret kan også behandle saker skriftlig eller på annen måte dersom behandlingsformen er betryggende, jf. aksjeloven § 6-19.

Det er styrelederen som i utgangspunktet bestemmer behandlingsformen. Hvert styremedlem og daglig leder kan likevel kreve at en sak behandles i møte, og mer enn halvparten av styremedlemmene kan kreve at møtet holdes fysisk eller elektronisk.

Når en sak behandles uten møte, skal styrelederen så langt som mulig sørge for at styremedlemmene får anledning til å diskutere saken sammen. Hvilken behandlingsform som er forsvarlig, vil blant annet avhenge av sakens betydning og kompleksitet.

Ledelse av styrebehandlingen

Styrelederen leder styrebehandlingen, jf. aksjeloven § 6-19. Deltar ikke styrelederen, leder varalederen behandlingen. Har styret ingen varaleder, velger styret en annen møteleder.

Hvis stemmene står likt, blir møtelederens stemme som hovedregel avgjørende, jf. aksjeloven § 6-25. Dette omtales noen ganger som at møtelederen har "dobbeltstemme". Det er ikke helt presist. Alle styremedlemmene har én stemme, men møtelederens stemme avgjør når det blir stemmelikhet.

En beslutning som endrer den etablerte tilstanden i selskapet, må i tillegg ha støtte fra mer enn en tredel av alle styremedlemmene. Deltar bare to medlemmer i behandlingen i et styre på tre, må derfor begge stemme for en slik beslutning. Ved valg av styreleder eller møteleder gjelder særregelen om loddtrekning ved stemmelikhet, jf. § 6-26.

Styreprotokollen

Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Ansvaret for at dette blir gjort ligger hos styrelederen, eller den som leder behandlingen i styrelederens sted, jf. aksjeloven § 6-29.

Protokollen skal blant annet angi tid og sted, hvem som har deltatt, behandlingsmåten og hvilke beslutninger styret har truffet. Er en beslutning ikke enstemmig, skal det fremgå hvem som har stemt for og imot. Et styremedlem eller daglig leder som er uenig i en beslutning, kan kreve at det som er deres syn på saken tas inn i protokollen.

Protokollen kan føres og signeres elektronisk. Den er et internt dokument for styret, og aksjeeierne har som utgangspunkt ikke rett til innsyn.

Styrelederens rolle på generalforsamlingen

Styrelederen skal delta på generalforsamlinger som holdes som møte, jf. aksjeloven § 5-4. Holdes generalforsamlingen som et fysisk møte, skal styrelederen som utgangspunkt delta fysisk.

Dersom vedtektene ikke bestemmer hvem som skal være møteleder, åpnes generalforsamlingen av styrelederen eller den styret har utpekt, jf. aksjeloven § 5-12. Den som åpner generalforsamlingen, leder møtet frem til generalforsamlingen har valgt møteleder.

Det er styret, og ikke styrelederen alene, som innkaller til generalforsamling, jf. aksjeloven § 5-9.

Forkynnelser og andre rettslige meddelelser

Styrelederen er selskapets lovbestemte mottaker av forkynnelser og andre rettslige meddelelser, jf. domstolloven § 191. Opplysningene som er registrert i Foretaksregisteret får derfor praktisk betydning, og endringer i hvem som er styreleder bør meldes uten unødig opphold.

Styrelederen representerer ikke automatisk selskapet

At en person er styreleder, innebærer ikke i seg selv at vedkommende alene kan inngå avtaler eller på annen måte representere selskapet utad.

Det er styret som representerer selskapet utad, jf. aksjeloven § 6-30. Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte signaturrett, altså rett til å opptre på vegne av selskapet, jf. § 6-31. Dersom styrelederen skal ha slik signaturrett alene, må det derfor ha et eget rettslig grunnlag.

Styret kan gi styrelederen i oppgave å forhandle en avtale, følge opp en prosess eller forberede en sak. Det innebærer ikke at styrelederen alene kan treffe en beslutning som etter loven eller selskapets interne regler hører under styret.

Hva er en arbeidende styreleder?

"Arbeidende styreleder" er ikke en egen rolle etter aksjeloven. Begrepet brukes gjerne om en styreleder som utfører oppgaver for selskapet ut over det som følger av styrevervet, for eksempel arbeid med strategi, finansiering, investorkontakt eller særskilte prosjekter.

At styrelederen gjør mer arbeid for selskapet, betyr ikke at styrelederen får større myndighet. Styret kan gi styrelederen konkrete oppgaver, men beslutninger som etter loven skal tas av styret, må fortsatt tas av styret. Rollefordelingen mot daglig leder må også være tydelig.

For børsnoterte selskaper anbefaler NUES i punkt 11 at styremedlemmer ikke påtar seg særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom det likevel skjer, bør hele styret være informert, og honoraret for oppgavene bør godkjennes av styret.

NUES anbefaler også i punkt 9 at et annet styremedlem leder behandlingen av saker av vesentlig karakter der styrelederen selv er eller har vært aktivt engasjert.

Styrelederens ansvar

Styrelederen omfattes av den samme erstatningsregelen som de øvrige styremedlemmene. Etter aksjeloven § 17-1 kan et styremedlem bli personlig erstatningsansvarlig dersom vedkommende forsettlig eller uaktsomt påfører selskapet, aksjeeiere eller andre et økonomisk tap.

Ansvaret vurderes individuelt. Styrelederen har samtidig enkelte særskilte oppgaver etter loven, blant annet knyttet til saksbehandling, møteledelse og protokoll. Det kan få betydning ved en eventuell ansvarsvurdering om styrelederen har oppfylt disse oppgavene.

Ansvaret for at saker kommer til styret, forutsetter normalt også en tettere og mer løpende dialog med daglig leder enn de øvrige styremedlemmene har. Styrelederen kan derfor få tettere kjennskap til selskapets situasjon, og i juridisk teori er det antatt at dette kan innebære et mer omfattende ansvar for å følge opp daglig leder.

Praktiske oppgaver som innkalling, utsendelse av dokumenter og utarbeidelse av utkast til protokoll kan overlates til daglig leder, en styresekretær eller andre. Det fritar ikke styrelederen for ansvaret som følger av rollen.

Styrelederens oppgaver i styreinstruksen

Aksjeloven har ingen egen instruks for styrelederen. Styrelederens oppgaver kan i stedet reguleres i styreinstruksen. Etter aksjeloven § 6-23 skal selskaper der de ansatte har representasjon i styret ha en styreinstruks. Også andre selskaper kan bruke en styreinstruks for å avklare arbeidsform, rollefordeling og ansvar.

Vi har laget en egen guide til styreinstruks med eksempel og sjekkliste for dem som vil gå nærmere inn i hvordan en slik instruks kan bygges opp.

Eksempelet nedenfor må tilpasses det enkelte selskap. Verdiene i hakeparentes er ikke anbefalte standarder.

Eksempelselskap AS

Utdrag fra styreinstruks: Styrets leder

Gjelder fra [dato]

1. Styrets leder skal sørge for at styrets arbeid organiseres slik at styremedlemmene kan delta i behandlingen av sakene.

2. Styrets leder legger frem forslag til årsplan og møteplan for styret innen [tidspunkt].

3. Innkalling med dagsorden og saksdokumenter skal normalt være tilgjengelig for styret senest [antall dager] før behandlingen, med mindre særlige forhold tilsier kortere frist.

4. I saker av vesentlig karakter der styrets leder selv er eller har vært aktivt engasjert, bør et annet styremedlem lede behandlingen. Det samme gjelder dersom styrets leder er inhabil.

5. Styrets leder skal sørge for at det føres protokoll. Utkast sendes styret innen [antall dager] etter behandlingen, og fristen for merknader er [antall dager].

6. Styrets leder skal holde nødvendig kontakt med daglig leder mellom styremøtene og sørge for at saker som krever styrebehandling, kommer til behandling.

7. Styrets leder tar hvert år initiativ til at styret vurderer sitt arbeid, sin kompetanse og sin arbeidsform.
   
   

Denne artikkelen ble første gang publisert 26. april 2018.