Hva kan du forvente i styrehonorar?

Hva kan du forvente i styrehonorar?

Mange tar på seg et styreverv fordi de ønsker å være med på å skape noe, lære nye bransjer å kjenne eller bygge et større nettverk. Andre igjen ser nok på styreverv som en ekstra inntektsmulighet, og det er ikke noe feil med det, ettersom et styreverv ofte kan være tidkrevende, noe som reduserer andre inntektsmuligheter.

I tillegg vil et styreverv trolig føre til redusert fritid, da du som styremedlem må stå i kontinuerlig «beredskap». Når du i tillegg tar på deg et stort ansvar, og forhåpentligvis bidrar til økt verdiskaping, er det ikke urimelig å forvente en rettferdig godtgjørelse for bidraget.

I denne veilederen har vi samlet informasjon fra flere kilder for å gi deg en oversikt over hva som regulerer styrehonorar, og hva du kan forvente å få i honorar som styremedlem. Vi har hovedsakelig tatt utgangspunkt i aksjeselskap, men denne veilederen er i stor grad også relevant for styreverv i andre selskapsformer.

Hva har du lovmessig krav på?

Aksjeloven har ingen bestemmelse som gir styremedlemmer rett til godtgjørelse for sin innsats. Dette gjelder uavhengig av hvor krevende et slikt verv viser seg å være, eller hvor stor risiko vedkommende tar på seg. Det er ingen forskjell mellom styremedlemmer som er valgt av aksjonærene, og styremedlemmer som er valgt av de ansatte.

Hvem fastsetter styrehonorar

Hvem fastsetter styrehonorar?

For aksjeselskaper er det hovedsakelig aksjelovens § 6-10 som regulerer honorering av styrets arbeid. Fra loven kan man lese:

Godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører fastsettes av generalforsamlingen. Ved konkurs bortfaller retten til godtgjørelse fra konkursåpningen.

Godtgjørelse til styremedlemmer fastsettes altså av eierne gjennom generalforsamling. Perioden som styrehonoraret gjelder for, beregnes derfor normalt fra den ene ordinære generalforsamling frem til den neste.

Historisk har det vært slik at styrehonoraret fastsettes etterskuddsvis, men stadig flere selskaper velger nå å få generalforsamlingen til å fastsette styrehonorar på forskudd for kommende periode. Dette gjør at styremedlemmene får langt større forutsigbarhet om hva de kan forvente seg i honorar.

Hvem kan gi styrehonorar?

Det er ikke fritt frem for hvem som helst å honorere styremedlemmer. Av aksjeloven § 6-17 kan man lese følgende:

(1) Et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet må ikke i anledning av rettshandel for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. Dette gjelder også godtgjørelse som en medkontrahent eller hans eller hennes representant har betinget seg hos selskapet.

(2) Godtgjørelse som styremedlem eller daglig leder ikke kan motta, kan heller ikke mottas av deres nærstående.

(3) Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet i første eller annet ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning av og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.

(4) Paragrafen her er ikke til hinder for at styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelse, kan opptre som mellommann overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse dersom

  • styremedlemmet ikke også representerer selskapet, og
  • forretningen inngår i mellommannsvirksomhet som styremedlemmet driver som næring.

Det vil blant annet si at styremedlemmer ikke kan motta honorar fra andre enn selskapet i forbindelse med sitt styrearbeid. Det betyr for eksempel at styremedlemmer ikke har anledning til å motta honorering for sitt styreverv direkte fra de aksjonærer som har valgt dem inn.

Det er imidlertid fullt mulig for et styremedlem å levere konsulenttjenester til selskapet utover det som inngår som en naturlig del av selve styrearbeidet. Dette vil normalt reguleres i en egen oppdragsavtale. Dette kan for eksempel være en advokat som er styremedlem, og som i tillegg bistår selskapet med juridiske tjenester.

Krav til behandlingsform

Aksjeloven inneholder ikke noen inngående regler for hvordan behandlingen som leder til styrehonoreringen skal være, men formelt er det eierne, gjennom generalforsamlingsvedtak, som fastsetter størrelsen på godtgjørelse til styremedlemmene.

I selskaper hvor generalforsamlingen velger en valgkomité til å forberede styrevalget, kan denne også ha til oppgave å foreslå styremedlemmenes honorarer. For øvrige selskaper er det ofte en prosess mellom styrets leder og de største aksjonærene i forkant av den ordinære generalforsamlingen der det enes om en innstilling.

Beregningsmåte

Aksjeloven inneholder ingen bestemmelse om beregningsmåten for en eventuell godtgjørelse. Det er derfor ikke noe hinder for at godtgjørelse for styreverv ytes som bonus eller annen resultatavhengig godtgjørelse.

Bør styret insentiveres med aksjer?

Det er en utvikling der flere tar til orde for at styremedlemmer bør motta aksjer i selskapet som godtgjørelse, i hvert fall i selskaper der eierskapet allerede er spredt på mange eiere, og der aksjonæravtaler, likviditet el, ikke er til hinder for en slik praksis.

En modell som benyttes er at deler av styrehonoraret betales på forskudd, mot at styremedlemmene forplikter seg til å bruke utbetalingen til å kjøpe aksjer i selskapet. Bakgrunnen for dette er en antagelse om at eierskap i bedriften fører til at styremedlemmene i større grad blir opptatt av selskapets langsiktige utvikling.

At det kan være gunstig å betale styrehonorar i aksjer støttes også av flere globale undersøkelser som viser at selskaper der styremedlemmer hadde høyest aksjeandel gjorde det bedre i de etterfølgende år. Undersøkelsene viste blant annet at selskaper der styremedlemmene eide flest aksjer, hadde lettere for å kvitte seg med toppsjefer som leverte dårlige resultater.

Man kan ikke uten videre konkludere med at de samme resultatene også gjelder for norske forhold, men de globale undersøkelsene er interessante.

Anbefalinger fra NUES

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), har utarbeidet en rekke anbefalinger om god praksis for børsnoterte selskaper. I deres anbefalinger fremkommer det blant annet at styremedlemmer bør oppfordres til å eie aksjer i selskapet. Vedrørende styregodtgjørelse fremkommer det i anbefaling fra NUES at:

  • Godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.
  • Godtgjørelse til styret bør ikke være resultatavhengig. Opsjoner bør ikke utstedes til styremedlemmer.
  • Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, bør ikke påta seg særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det, bør hele styret være informert. Honorar for slike oppgaver bør godkjennes av styret.
  • Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar, bør det spesifiseres i årsrapporten.
Styrehonorar i børsnoterte selskaper​

Styrehonorar i børsnoterte selskaper

For å danne seg et bilde av hvordan selskapene på Oslo Børs honorerer sine styremedlemmer har tidsskriftet Kapital kartlagt styrehonorar i 152 børsnoterte selskapene der de har hentet ut informasjon generalforsamlinger som ble avholdt i 2022. Denne viser:

  • Det er 12 selskaper som betaler styreleder over 1 million kroner i styrehonorar, der DNO ligger på topp med 7,1 millioner kroner i honorar til sin styreleder.
  • Styreledere i seks selskaper mottar ikke honorar for sin jobb.
  • Snitthonorar til styreleder er 600 000 kroner, som er en nedgang på 5 000 kroner fra 2021. De siste 10 årene er imidlertid snitthonoraret økt med temmelig nøyaktig 200 000 kroner.
  • Median for styrelederhonorar er på 500 000 kroner, som er det samme nivå som året før.
  • Snitthonorar for aksjonærvalgte styremedlemmer er 310 000 kroner, som er en økning på 3 prosent fra året før. Medianen ligger på 300 000 kroner. Årets økning medfører at snitthonoraret har fått et løft på temmelig nøyaktig 100 000 kroner i løpet av de siste 10 årene.
  • Snitthonorar for ansattevalgte representanter til styret er 220 000 kroner, som er en økning på to prosent fra i fjor. på samme nivå som året før. Medianen ligger på 2000 000 kroner. Årets økning medfører at snitthonoraret har fått et løft på 60 000 kroner i løpet av de siste 10 årene.
  • I underkant av halvparten av de børsnoterte selskapene opererer med like honorarer for aksjonærenes og de ansattes representanter i styret. I 15 av de 61 selskapene som har ansatterepresentanter i styret, honoreres de aksjonærvalgte med minst 200.000 kroner mer enn de ansattes representanter.
  • Fortsatt er det kun et mindretall av selskapene som vedtar styrehonorar på forskudd.

Tallene over viser bare grunnhonoraret. Tillegg for eventuelle styrekomiteer, konsulentoppdrag og annet kommer i tillegg. Undersøkelse viser at styreledere tjener i snitt rundt det dobbelte av det aksjonærvalgte styremedlemmer tjener.

Kartleggingen viser at det har vært en økning i styrehonoraret de siste årene, men det følger også med et stadig større personlig ansvar og stadig flere tidkrevende oppgaver.

Undersøkelser som er gjort blant styreledere i store selskaper, viser at de bruker 40–50 prosent av tiden sin på styrevervet, noe som gjør det svært krevende å ha en vanlig jobb ved siden av vervet.

Undersøkelse gjort blant nordiske selskaper, viser at norske selskaper kommer dårlig ut når det gjelder størrelse på honorar til styret. Tall fra 2022 viser at samtlige styreleder i de 30 største selskapene på Stockholmsbørsen hadde styrehonorar på over 1,7 millioner svenske kroner. I 2020 kunne man i Kapital lese at snitthonoraret for styreledere i svenske børsnoterte selskaper var dobbelt så høyt som i Norge, mens honoraret i Danmark er hele tre ganger så høyt som i Norge. Videre fremkommer det at honoraret til styreledere i de børsnoterte selskapene er langt unna honoraret til konsernsjefen – noe som gjør det mindre fristende å gå fra en topplederjobb for å bli styreleder.

Styrehonorar i SMB-segmentet

Det finnes flere varianter av emisjoner, og vi vil under gi en kort forklaring på de mest vanlige typene.

Snitthonoraret i SMB-segmentet er en god del lavere enn for børsnoterte selskaper – selv om både det personlige ansvaret og arbeidsmengden i noen tilfeller kan være like stor.

Orgbrain erfarer at det er stor variasjon i SMB-segmentet – blant annet hvilke avlønningsmodeller som benyttes. Vi registrerer at noen argumenterer for at det samlede honoraret bør være på samme nivå som daglig leders lønn, mens andre mener honoraret bør beregnes ut fra en kombinasjon av medgått tid, kompetanse og ansvar.

Vår erfaring er at honoraret ofte settes ut fra en skjønnsmessig vurdering basert på selskapets størrelse, økonomi, og hvilken verdi selskapet får ut av styret – i et intervall fra 10 000 kroner til 250 000 kroner per år for ordinære styremedlemmer. I tillegg er det vanlig at kostnader som styremedlemmer har i forbindelse med utførsel av sitt verv, for eksempel reisekostnader, dekkes av selskapet.

Orgbrain sine erfaringer stemmer godt overens med det resultat som nettavisen Shifter fikk, etter at de i 2020 spurte 49 oppstartsselskaper om hvordan de kompenserer styret. Selv om tallgrunnlaget fra denne undersøkelsen er noe tynt, kan dette likevel danne et bilde av nivået. Undersøkelsen fra Shifter viser følgende:

Selskaper som har under en million kroner i omsetning:

  • 64 prosent kompenserer ikke styremedlemmer, og 55 prosent kompenserer ikke styreleder.
  • De som kompenserer styremedlemmer ga i snitt mellom 26 000 og 50 000 kroner i honorar per år, eller i snitt 0,35 prosent i aksjer per styremedlem per år.
  • De som kompenserer styreleder ga i snitt mellom 51 000 og 75 000 kroner i honorar per år, eller 0,35 prosent i aksjer per år.

Selskaper med mellom 1 og 10 millioner i omsetning:

  • 64 prosent kompenser verken styremedlemmer eller styreleder.
  • De som kompenserer styremedlemmer ga i snitt 10 000-25 000 kroner i honorar per år, eller mellom 26 000-50 000 kroner i aksjeverdi per år.
  • De som kompenserer styreleder ga i snitt 50 000 kroner i honorar per år, eller om lag 60 000 kroner i aksjeverdi per år.

Selskaper med mellom 10 og 25 millioner i omsetning:

  • Samtlige kompenserte styremedlemmer, men kun 66 prosent kompenserer styreleder.
  • De som kompenserer styremedlemmer ga i snitt 26 000-50 000 kroner i honorar per år, eller 0,125 prosent aksjer per medlem per år.
  • De som kompenserer styreleder ga i snitt 50 000-75 000 kroner eller 0,125 prosent i aksjer per år.

Selskaper over 25 millioner i omsetning:

  • Alle de fire selskapene som svarte, kompenserte både sine styremedlemmer og styreleder.
  • Ett selskap (som omsetter for mellom 25 millioner og 100 millioner) ga mellom 10 000 og 25 000 kroner per år i kompensasjon til styremedlemmene, samt mellom 26 000 og 50 000 kroner per år til styreleder.
  • To selskaper som hadde over 100 millioner i omsetning, ga i snitt rundt 100 000 kroner til styremedlemmer, og over 100 000 kroner i året til styreleder.
  • Ett selskap med over 100 millioner i omsetning ga 0,1-0,25 prosent i aksjer til styremedlemmer per år og mellom 0,26 og 0,5 prosent i aksjer til styreleder per år.

Undersøkelsen fra Shifter viste også at mange av selskapene fikk svært lite, eller ingen verdi ut av styret – noe som kan tyde på at oppstartsselskaper sliter med å rekruttere de beste kandidatene inn i styret, eller at selskapene er lite flinke til å engasjere sine styrer.

Styrehonorar i boligselskaper​

Styrehonorar i boligselskaper

Boligbyggelaget OBOS har sett på styrehonorarene i 3 300 boligselskap som består av fem eller flere boliger. Tallene viser at 65 prosent av selskapene betaler mellom 800 og 2 000 kroner per bolig i årlig styrehonorar. 60 av selskapene betaler ingenting for styrearbeid, mens enkelte har svært høye honorar. For normale boligselskap ligger gjennomsnittet på rundt 1 500 kroner per bolig.

OBOS har ikke sett sett på fordelingen innad i styret i denne undersøkelsen, men de erfarer at det er stor variasjon. Det mest vanlige er at styreleder får større andel av det samlede honoraret enn de øvrige styremedlemmene.

Antall boliger
Gjennomsnittlig styrehonorar
5-30
30 500 kroner
31-80
84 500 kroner
81-250
192 500 kroner
251 +
385 000 kroner
Krev styreansvarsforsikring

Krev styreansvarsforsikring

Alle som har styreverv påtar seg et personlig ansvar. Det er derfor ikke urimelig at alle som tar på seg et styreverv, krever at virksomheten tilbyr styreansvarsforsikring. En styreansvarsforsikring dekker det erstatningsansvar som det enkelte styremedlem kan bli utsatt for ved utøvelse av styrearbeidet. Ved en rettsprosess dekker forsikringsselskapet kostnadene til juridisk bistand som følger saken, frem til det eventuelt foreligger dom.

Kostnadene til å tegne en slik forsikring varierer i forhold til hvilken bransje det gjelder, virksomhetens omfang – og selskapets finansielle soliditet. Det er normalt sett relativt rimelig å tegne denne typen forsikring for små- og mellomstore aksjeselskaper, men verdien for det enkelte styremedlem kan være høy dersom noe skulle oppstå.

Skatteplikt

Styrehonorar skal behandles som lønn, selv om arbeidet er å betrakte som ledd i mottakers næringsvirksomhet. Det skal trekkes forskuddsskatt av beløpet basert på skattekort, og det skal beregnes arbeidsgiveravgift av beløpet. Styrehonoraret vil ikke være med i grunnlaget for feriepenger, og det kommer ikke inn i et eventuelt grunnlag for sykepenger. Fordi styrehonorar skattlegges som lønn, regnes inntekten som pensjonsgivende hos folketrygden.

Styremedlemmer vil normalt ha fradragsrett for kostnader (reise, kurs ol.) til utøvelse av vervet, på samme måte som en arbeidstaker vil ha fradragsrett for enkelte utgifter i forbindelse med sitt arbeid.

Relevante lenker

Skatteetaten: Styrehonorar og godtgjørelser i forbindelse med verv

Orgbrain: Ønsker du å lære mer om styrearbeid, herunder styrehonorering, kan du gjøre det på en nettbasert styreskole. Denne får du tilgang til ved å prøve ut Orgbrain sitt styrerom kostnadsfritt.

Alt du trenger å gjøre for å få umiddelbar tilgang til bloggartikkelen som e-bok er å melde deg på vårt nyhetsbrev. Her vil du motta nye blogginnlegg, gode tips, og nyttig informasjon om alt innen styrearbeid. Du kan melde deg av når som helst. Les om personvern her.

William Jensen er utdannet siviløkonom. Han har mange års erfaring innen administrasjon, forretningsutvikling og ledelse fra en rekke selskaper, herunder Telenor, Gjensidige og DNB. Han har publisert en rekke innlegg om styrearbeid, stått bak utviklingen av Styreskolen.org, er medgründer av styreportalen Orgbrain og styremedlem i Foreningen for bedre styrearbeid.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Scroll to Top

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler/cookies. Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om vår håndtering av informasjonskapsler og personvern i vår personvernerklæring.