Styrehonorarene er altfor lave

I en artikkel i DN den 18. oktober 2018, med overskriften «Styrehonorarene er altfor lave», uttaler Gro Brækken – som er generalsekretær i Norsk Institutt for Styremedlemmer – at styreledere i børsnoterte selskaper får altfor dårlig betalt. Bakgrunn for uttalelsen var fremleggelse av ferske tall for utviklingen i styrehonorarer for norske børsnoterte og store statlige selskaper. Snitthonorar for en styreleder på Oslo Børs ligger nå på rundt 550.000 kroner, mot rundt 525.000 for to år siden. Blant de 30 selskapene på børsen som betaler sine styreledere best, er snitthonoraret 1,1 millioner kroner.

Riktignok viser tallene at både styreledere og styremedlemmer får stadig bedre betalt – men langt fra nok ifølge Gro Brækken. Hun mener at styrehonorarene er altfor lave i forhold til ansvaret og oppgavene, der hun påpeker at det er et stort personlig ansvar hvis man trår feil, men også et stort ansvar i forhold til at disse store virksomhetene skal lykkes og nå de målene eierne og samfunnet rundt ønsker. Hun uttaler videre at styreledere hun har snakket med i de store bedriftene sier de bruker 40–50 prosent av tiden sin på styrevervet, men at det kan svinge fra år til år. Således er det tilnærmet umulig å ha en vanlig jobb ved siden av et styrelederverv i de største bedriftene. Hun påpeker videre at norske virksomheter er avhengig av å fortsatt tiltrekke seg de beste folkene også i styrene da der skal være med å utvikle nye næringer og det vi skal leve av i fremtiden – så det er viktig at de er dyktige.

Vi støtter Brækken i sitt arbeid med å få opp kvaliteten og kompetansen i styret – og økt verdsettelse av styreverv. Som Brækken påpeker vil et styreverv ofte kunne være tidkrevende, noe som reduserer andre inntektsmuligheter. I tillegg vil et styreverv trolig føre til redusert fritid, da man som styremedlem må stå i kontinuerlig «beredskap». I tillegg tar man på seg et betydelig ansvar.

Vi har i en tidligere blogg trukket frem risiko ved å ta på seg styreverv. Her kommer det frem at det i perioden fra 2000 til 2014 registrert 150 saker i Norge som omhandlet erstatningsansvar mot styremedlemmer eller daglig leder. Fra 2011 til 2014 var det 82 saker, mens det fra 2015 og ut første kvartal 2018 var hele 106 saker. Selv om dette er en stor økning, er veksten trolig enda større da ikke alle sakene blir synliggjort.

Når det er sagt er det ikke bare honorar som er viktig for å tiltrekke dyktige styremedlemmer. Mange tar på seg et styreverv fordi de ønsker å være med på å skape noe, lære nye bransjer å kjenne eller bygge et større nettverk. For eksempel kan man lese fra en studie som professor Joseph S. Harrison ved Texas Christian University m.fl. har gjennomført – og som ble publisert i en artikkel i Harvard Business Review  – at mange styremedlemmer er opptatt av sitt rykte, og derfor ofte påtar seg styreverv for å styrke sin egen anseelse. Dette fører til mange tar på seg et styreverv til tross for relativt lavt honorar.

Du kan lese hele artikkelen i Harvard Business Review her.

De honorarer som trekkes frem i DN er relatert til børsnoterte selskaper. Snitthonoraret for typiske mellomstore aksjeselskaper er betydelig lavere enn det som fremkommer for typiske børsnoterte selskaper – selv om både ansvar og arbeidsmengden kan være stor. Vår erfaring er at det er stor variasjon i dette segmentet – blant annet ut fra hvilke avlønningsmodeller som benyttes. Noen steder ser vi at det argumenteres for at det samlede honoraret bør være på samme nivå som daglig leders lønn, mens andre mener honoraret bør beregnes ut fra en kombinasjon av medgått tid, kompetanse og ansvar. Vår erfaring er at honoraret ofte settes ut fra en skjønnsmessig vurdering ut fra selskapets størrelse og økonomi – i et intervall fra NOK 20 000 til NOK 250 000 per år for ordinære styremedlemmer.

Du kan lese hele artikkelen i DN her (bak betalingsmur)

Du kan lære mer om styrerarbeid – herunder honorering av styret – på Styreskolen.