Ny dom utvider styreansvaret – dette bør du gjøre!

I desember 2020 publiserte Estate Nyheter et innlegg med tittelen “Styreansvaret utvides – CEO dømt til å betale 5 millioner”. Innlegget var skrevet av advokat Carl Bore – som er partner i Dalan advokatfirma DA, der han referer til en fersk avgjørelse i Frostating lagmannsrett som tar for seg det personlige erstatningsansvaret ved en konkurs.

Må betale erstatning av egen lomme

Saken i Frostating lagmannsrett gjelder fiskeoppdretter Norway Royal Salmon som hadde levert råfisk til bearbeiding hos en foredlingsbedrift. Etter avtalen skulle Norway Royal Salmon beholde eiendomsretten under foredling samt ha lagertilgang. Varene skulle heller ikke overdras før Norway Royal Salmon fikk betalt. Det viste seg at flere leveranser fra Norway Royal Salmon likevel ble videresolgt av foredlingsbedriften uten at Norway Royal Salmon hadde fått betalt.

Det ble åpnet konkurs i foredlingsbedriften i april 2018 og like etter tok Norway Royal Salmon ut stevning mot både foredlingsbedriften, daglig leder (som også var styreleder og aksjonær) og driftsdirektøren, med krav om erstatning for tap selskapet var blitt påført som følge av avtalebrudd.

Da saken kom opp i Søre Sunnmøre tingrett den 22. februar 2019 ble både foredlingsbedriften og daglig leder dømt til å betale Norway Royal Salmon rundt 5 millioner kroner. Driftsdirektøren ble frifunnet. Saken ble anket til Frostating lagmannsrett der tingrettens dom ble opprettholdt.

Ifølge innlegget er det lite som tyder på at selskapet hadde tegnet styreansvarsforsikring. Det vil si at daglig leder må dekke hele erstatningsbeløpet av egen lomme.

Økning i erstatningssaker

Når aksjeselskaper går konkurs, er det en utvikling at stadig flere kreditorer reiser søksmål om styreansvar. Kreditorer saksøker da styremedlemmer eller daglig leder personlig for å få dekket sitt tap fra dem.

Jeg har i tidligere blogger rettet søkelyset på den økningen vi har sett de siste årene på ansvarliggjøring av styret, noe som også gjenspeiler seg i rettsapparatet. Fra 2011 til 2014 var det 82 saker, mens det bare i 2018 ble registrert hele 105 saker i rettssystemet relatert til styreansvar. Veksten er antagelig enda større enn det disse tallene viser, da det er store mørketall fordi mange konflikter ender med forlik. Advokat Carl Bore mener at den ferske dommen fra Frostating lagmannsrett innvarsler en vesentlig utvidelse av styreansvaret. Dette kan tyde på at trenden med økning i erstatningssaker vil fortsette.

I teksten under vil jeg basert på innlegget i Estate søke å gjengi hvorfor artikkelforfatteren mener at den ferske dommen varsler en utvidelse av styreansvaret.

Sitter styret og daglig leder trygt?

En vanlig oppfatning er at styret og daglig leder sitter temmelig godt beskyttet fordi de «kun» styrer på vegne av selskapet og fordi den økonomiske virksomhet drives for selskapets regning og risiko. Ofte vil det å hindre personlig ansvar for aksjonærer, styremedlemmer og daglig leder endog være et hovedformål med å benytte selskapsformen. Aksjeloven angir imidlertid ikke noe prinsipp om ansvarsfrihet for styrende personer. I aksjeloven § 17-1 heter det tvert imot at:

Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.

Det er således lite i lovformuleringen som tyder på at styremedlemmer eller daglig leder er beskyttet mot personlig ansvar for uaktsom handlemåte som påfører andre tap. Den økning man har sett i erstatningssaker de senere år bekrefter at styreansvar er høyst reelt.

Varslingsplikt ved insolvens

I 2017 avsa Høyesterett «Ulvesund-dommen», som kan indikere at styreansvaret primært innebærer en varslingsplikt ved insolvens, altså en plikt for styrende personer til å varsle avtaleparter – for eksempel leverandører – når selskapet har blitt insolvent. Tanken er at avtaleparten dermed selv kan begrense sitt tap, for eksempel ved å unngå nye avtaler eller unngå nye leveranser på kreditt.

Konkret gjaldt Høyesterettsdommen fra 2017 en sak der en underentreprenør – Ulvesund Elektro AS – som løpende hadde levert tjenester til et skipsverft. Verftet gikk etter hvert konkurs. Verftets daglige leder ble her idømt personlig ansvarlig for Ulvesunds tjenester, dog kun for tjenester levert etter at insolvens hadde inntrådt og fordi verftet da ikke hadde varslet Ulvesund om insolvensen. I dommen fremkommer det blant annet:

Det helt sentrale for utfallet i saken her er at A rett og slett ikke visste at [Firma1] var insolvent. As forsømmelser av sine plikter som daglig leder i så måte, satte i neste omgang ham og den øvrige ledelsen ut av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte, og gjorde det i realiteten umulig for dem å ivareta hensynet til selskapets kreditorer i forbindelse med [Firma1]s insolvens. (…) Jeg finner det riktig at As forsømmelser møtes med personlig ansvar etter aksjeloven § 17-1.

Ny dom utvider ansvaret

I saken som Norway Royal Salmon hadde rettet mot foredlingsbedriften skjedde konkursen imidlertid om lag et år etter at råvarene ble sendt til foredling. Det var hos foredleren ikke tegn til insolvens verken da avtalen om foredling ble inngått eller da råvarene ble sendt til foredling. Daglig leder i foredlingsbedriften hadde således ikke brutt varslingsplikten som var sentral i Høyesterettsdommen fra 2017. Daglig leder ble likevel dømt til å erstatte oppdretterens tap. I premissene dvelte lagmannsretten lite ved varsling og hang i stedet ansvaret på daglig leders generelle «lovpålagte operative ansvar» i selskapet.

I dommen står det at daglig leder som et minimum burde forsikre seg om at en ansatt har ansvar for at avtalens intensjon om sikkerhet i varelager ivaretas. Det ble ikke dokumentert at daglig leder i foredlingsbedriften hadde utvist noen aktivitet i denne sammenheng. Videre fremkommer det i dommen fra Frostating lagmannsrett at:

(…) Lagmannsretten legger i sin vurdering vesentlig vekt på det ulovfestede prinsippet om lojalitet i kontrakt mellom næringsdrivende. I henhold til den lojalitetsplikt saksøkte har overfor sin kontraktspart Norway Royal Salmon kan han ikke bare lene seg tilbake uten å sørge for å etablere interne rutiner som sikrer en oppfyllelse av avtalen, og ikke minst forsikre seg om at disse blir fulgt. Lagmannsretten mener at Norway Royal Salmon ble utsatt for en helt annen risiko enn det som var forutsetningen ved inngåelsen av samproduksjonsavtalen, og at dette må tillegges vesentlig betydning (…). På denne bakgrunn mener lagmannsretten at saksøkte, i kraft av å være både styreleder og daglig leder, har opptrådt uaktsomt og at det dermed foreligger et ansvarsgrunnlag.»

Artikkelforfatter argumenter i sitt innlegg at Lagmannsrettsdommen går langt i å viske ut insolvens som kriterium og skjæringspunkt for ansvar. Dette mener han kan åpne et nytt og langt større område for styreansvaret, idet dommen nærmest pålegger daglig leder og styre et kontinuerlig personlig ansvar overfor selskapets samarbeidspartnere.

Han skriver videre at dommen går langt i å definere lojalitetsplikten som et personlig ansvar også for styret og daglig leder i aksjeselskaper. Samlet indikerer dette en vesentlig innskjerping av kravet til profesjonell og ansvarlig ledelse av selskaper for deres styremedlemmer og personer i ledende stillinger.

Tiden vil vise om artikkelforfatteren får rett i at saken fra Frostating lagmannsrett vil sette ny presedens, men uansett er dommen nok en påminnelse om den økonomiske risiko den enkelte tar på seg ved å være daglig leder eller styremedlem.

Tegn styreansvarsforsikring!

Så hva kan daglig leder og styre gjøre for å havne i en erstatningssak? Det er flere tiltak som reduserer denne risikoen, herunder å engasjere seg aktivt i selskapet og stille kritiske spørsmål, ta i bruk et profesjonelt verktøy (styreportal) for å håndtere styrearbeidet, sikre at det er etablert gode rutiner og kontrollprosesser – herunder på at inngåtte avtaler etterleves, etablere god økonomi og likviditetsrapportering og ikke minst – handle i tide med riktige tiltak dersom selskapet skulle møte utfordringer. Dette gjelder blant annet informasjon til avtalemotparter, men vær særlig oppmerksom på selskapets handleplikt ved tap av egenkapital, jf. aksjeloven § 3-5. Dersom styret og ledelsen ikke foretar handlinger i tide, og lar selskapet drive videre mot en senere konkurs, er det stor risiko for å havne i erstatningsansvar.  

Men selv om du gjør alt riktig i utøvelse av din rolle som daglig leder eller ditt styreverv, er du ikke sikret mot å bli saksøkt. Selv om ikke motparten skulle vinne frem til slutt kan det være svært kostbart å forsvare seg i flere rettsinstanser – særlig om motparten har dype lommer. De fleste vil nok også finne det ubehagelig å gå gjennom en prosess der de er saksøkt for flere millioner selv om de er av den oppfatning at de ikke har gjort noe klanderverdig. Det er også en risiko for å bli presset til å gå med på et dårlig forlik fordi de ikke har ressurser til å forsvare seg skikkelig.

Jeg anbefaler derfor at alle som tar på seg rollen som daglig leder eller styremedlem å forsikre seg mot styreansvar. En styreansvarsforsikring dekker normalt det erstatningsansvaret daglig leder og det enkelte styremedlem kan bli utsatt for ved utøvelse av styrearbeidet. Ved en rettsprosess stiller forsikringsselskapet opp med advokat som følger saken til det eventuelt foreligger dom. Dersom man taper rettssaken, dekker forsikringen både de kostnadene som har påløpt, og selve kravet, såfremt beløpet ikke overstiger en fastsatt maksgrense.

En styreansvarsforsikring er relativt billig; kostnadene ligger på noen tusen kroner i året for små- og mellomstore virksomheter, og gjelder normalt for hele styret og daglig leder. Det er imidlertid mange forskjellige tilbydere av styreansvarsforsikring – og ikke alle er like gode. Gjør en grundig undersøkelse av hva du trenger forsikring mot, og sjekke de ulike vilkårene som tilbys.

Du kan lese hele innlegget fra advokat Carl Bore her.