Det advares nå om at dagens styremedlemmer kan bli akterutseilt dersom de ikke endrer seg i takt med utviklingen. AI endrer ikke bare rollene lenger nede i organisasjonen. Den endrer også toppen, og den gjør det stille. Spørsmålet er om styret rekker å følge med.
De fleste diskusjoner om AI og arbeidsliv handler om hvem som mister jobben lenger nede i organisasjonen. Det er en reell problemstilling, men den skygger over noe som er minst like viktig. Hva skjer med dem som sitter øverst? I en fersk artikkel i Harvard Business Review advarer professor Tomas Chamorro-Premuzic om at AI ikke bare endrer rollene nederst i hierarkiet. Den endrer også dem øverst.
Den ekspertisen som tidligere krevde mange års erfaring for å bygge opp, er i dag tilgjengelig på sekunder gjennom AI. Når administrasjonen tilegner seg disse verktøyene raskere enn styret, øker risikoen for at styret blir koblet fra hvordan virksomheten faktisk skaper verdi. Styret risikerer å motta AI-genererte analyser og beslutningsgrunnlag det får stadig vanskeligere forutsetninger for å vurdere og utfordre. Chamorro-Premuzic påpeker at når ledelsen blir stadig mer AI-aktivert, risikerer styret å bli frakoblet hvordan verdier faktisk skapes i virksomheten.
Det er et spørsmål artikkelen reiser for alle som sitter i et styre. Hva er min verdi i et styrerom der erfaring alene ikke lenger er nok, og hvordan bidrar jeg på en måte teknologien ikke kan erstatte?
Tre år kan avgjøre mye
Chamorro-Premuzic illustrerer utviklingen gjennom en pyramide som beskriver hvordan styrer vil utvikle seg frem mot 2030. I bunnen finner vi det han kaller ludditt-fasen, der styrer i dag, i 2026, fortsetter som om ingenting har skjedd. Men klokken tikker. Allerede i 2027 er neste nivå ventet å bli en selvfølge, der generativ AI brukes som et grunnleggende arbeidsverktøy, omtrent slik e-post og regneark er det i dag. Innen 2028 kommer AI-klare styrer som integrerer teknologien i kjernen av sitt arbeid, for eksempel i scenarioplanlegging, risikovurdering og evaluering av ledelsen.
På de øverste nivåene beveger vi oss inn i mer ukjent terreng. Chamorro-Premuzic ser for seg AI-agenter som deltar aktivt i styreprosesser, og som et ytterpunkt et scenario der menneskelige styrer i stor grad erstattes av AI. Det er ikke en spådom om hva som vil skje innen 2029, men en advarsel om hva som kan skje om ikke alt for lenge hvis styrer lar utviklingen gå sin gang uten å ta aktive valg.
Kilde: Tomas Chamorro-Premuzic
Det interessante er ikke nødvendigvis toppene i pyramiden. Det interessante er at mange administrasjoner, ofte på direkte press fra styret om å tenke nytt og utforske ny teknologi, allerede er på vei oppover, mens styret selv fortsatt befinner seg på de nederste nivåene.
Administrasjonen er allerede i gang
Mens mange styrer fortsatt diskuterer om AI er relevant for dem, har ledelse og administrasjon i stadig flere selskaper begynt å ta teknologien aktivt i bruk, mer systematisk og strukturert enn styret gjerne er klar over.
En kartlegging Orgbrain gjennomførte sammen med NHH tidligere i år viser at tre av fire norske styremedlemmer allerede bruker AI i styrearbeidet, men at åtte av ti gjør det uten at virksomheten har formelle retningslinjer for bruken. AI er med andre ord ikke på vei inn i norske styrerom. Den er allerede der, men ofte ukoordinert og uten felles rammer. Styremedlemmer bruker AI som enkeltindivider, men styrene svikter som system. Det er nettopp derfor informasjonsasymmetrien mellom styre og ledelse kan øke betydelig i de nærmeste årene, og det skjer raskere enn de fleste tror.
"Styremedlemmer bruker AI som enkeltindivider, men styrene svikter som system”
Et styre som ikke forstår verktøyene administrasjonen bruker, mister gradvis evnen til å stille de riktige spørsmålene. Og å stille de riktige spørsmålene er kanskje den viktigste enkeltoppgaven et styre har. Samtidig blir det vanskeligere å utøve styrets ansvar for tilsyn og kontroll når sentrale beslutninger, analyser og arbeidsprosesser i økende grad påvirkes av AI. En studie fra Wharton og INSEAD, som jeg har skrevet om tidligere, viste at et AI-styre ble vurdert høyere enn menneskelige styrer på alle åtte evalueringskriterier. Det er ikke et argument for å erstatte menneskene i styrerommet, men det er et argument for at styret bør forstå hva teknologien faktisk er god på.
Dette er ikke en kritikk av dem som er skeptiske til AI. Skepsisen er forståelig. Teknologien er ny, den er til tider upålitelig, og det er mye støy rundt den. Men skepsis og passivitet er ikke det samme. Man kan godt være kritisk til AI og likevel ha et ansvar for å forstå hva det er man er kritisk til. Et styre har et slikt ansvar. Styret er pålagt å forvalte selskapet på en forsvarlig måte. Det er vanskelig å argumentere for at man oppfyller det ansvaret dersom man ikke setter seg inn i teknologi som i stadig større grad påvirker hvordan selskapet skaper verdi, tar beslutninger og håndterer risiko. På et tidspunkt vil dette kunne gå over til et direkte brudd på det ansvaret styret er satt til å ivareta.
Hva betyr dette i praksis?
Chamorro-Premuzic peker på at den viktigste endringen ikke handler om hvilke titler som finnes i toppledelsen, men om hvilken kompetanse som faktisk kreves. CFO-rollen forsvinner ikke. Men CFO-en som ikke kan navigere dataanalyse og prediktive modeller, vil bli langt mindre verdifull. Det samme gjelder andre lederroller. Når mye av ekspertisen som tidligere ga autoritet i styrerommet blir lettere tilgjengelig gjennom teknologi, handler verdien fremover om noe annet. Evnen til å stille de riktige spørsmålene, forstå konteksten og ta ansvar for beslutninger teknologien ikke kan bære alene.
Spørsmålet for ethvert styre i dag er ikke om AI er viktig for selskapet. Det er et spørsmål styret allerede burde ha besvart. Spørsmålet er på hvilket nivå i pyramiden styret befinner seg, og hva som skal til for å komme til det neste.
I Orgbrain har vi erfart at det er mulig å få til. Styret har vedtatt en AI-strategi for selskapet og en egen AI-instruks for styrets arbeid. Resultatet er et styre og en administrasjon som utfordrer hverandre, stiller relevante spørsmål og drar selskapet fremover i en omforent retning.
Ditt styre kan begynne med noen enkle spørsmål. Har styret en eksplisitt diskusjon om selskapets AI-strategi på agendaen, ikke som et teknologipunkt, men som et strategisk spørsmål? Forstår styret hvilke AI-verktøy administrasjonen allerede bruker? Har styret tatt stilling til hvilken kompetanse det trenger å tilføre for å fylle eventuelle hull?
Irrelevans skjer ikke over natten
Det er sjelden én avgjørelse som gjør et styre irrelevant. Det skjer gradvis. Først mister man innsikten. Deretter mister man evnen til å utfordre. Til slutt mister man innflytelsen.
Chamorro-Premuzic avslutter artikkelen med en setning som fortjener å stå alene. De lederne som vil lykkes er ikke de som konkurrerer med AI, men de som konfigurerer miljøer der mennesker og intelligente maskiner presterer bedre sammen enn hver for seg.
Det er en god beskrivelse av hva fremtidens styre bør strebe etter. Ikke å bli erstattet av teknologi, og ikke å ignorere den. Men å forstå den godt nok til å styre den.
