Ny forskning: AI-styret slår menneskene, her er lærdommen

Visste du at 94 prosent av globale toppledere mener at AI kunne gitt bedre råd enn minst ett av deres nåværende styremedlemmer? I et oppsiktsvekkende eksperiment omtalt i Harvard Business Review, gjennomført av forskere fra Wharton og INSEAD, ble et rent AI-styre satt opp mot seks menneskelige styrer. Alle skulle løse samme businesscase, med samme sakspapirer og samme evalueringskriterier.

Resultatet er en vekker. AI-styret ble vurdert høyere enn menneskene på alle kriteriene, og fikk maksimal score, tre av tre poeng, på fem av dem, både av eksperter og ved hjelp av AI. Men betyr det at styremedlemmer bør frykte for jobben, eller handler dette egentlig om hvordan styret kan lære av det AI gjør bedre?

Slik testet forskerne AI mot menneskelige styrer

Oppsettet var enkelt, men ganske robust. Deltakere i INSEAD sitt Advanced Board Program gjennomførte en to timers styresimulering basert på en reell situasjon. De ble delt i seks styrer og fikk sakspapirer og rollebeskrivelser på forhånd.

Parallelt bygde forskerne en fleragentsimulering, et AI-styre, som fulgte de samme møteprinsippene som undervises i programmet. De forskjellige AI-agentene leste dokumentene, laget notater før møtet og gjennomførte selve møtet med en virtuell styreleder som strukturerte dialogen.

Begge typer møter ble vurdert etter åtte kriterier, blant annet beslutningskvalitet, gjennomførbarhet, læring, deltakelse, faktabruk, prosess, dybde og styreleders prestasjon. Vurderingene ble gjort som en blindtest av både eksperter og AI-baserte evalueringer, det vil si uten å vite om møtereferatet kom fra mennesker eller AI.

Poenget var ikke å lage en teknologidemonstrasjon, men å sammenligne kvaliteten på styredialogen på en måte som faktisk kan måles.

Resultatet: AI-styret vant på det meste

Menneskestyrer ble vurdert lavere på alle åtte kriterier. Samtidig vurderte deltakerne i disse styrene sin egen prestasjon betydelig mer positivt enn det både eksperter og AI-baserte evalueringer gjorde.

Dette gapet mellom egenopplevd kvalitet og faktisk kvalitet er ikke uvanlig i styrerommet. Styremedlemmer opplever ofte diskusjonen som grundig fordi den er engasjerende, fordi mange har bidratt med erfaring, eller fordi det var god stemning i rommet. Eksterne vurderinger legger derimot større vekt på struktur, presisjon, faktabruk og om diskusjonen faktisk beveget seg mot en beslutning.

Funnene peker på en klassisk styreutfordring. God dynamikk og høy selvtillit kan skape en følelse av kvalitet, uten at beslutningsprosessen nødvendigvis holder tilsvarende nivå. AI-styret manglet det sosiale samspillet, men leverte til gjengjeld en mer disiplinert prosess som ble vurdert strengere og mer konsekvent.

For styrer er dette et viktig varsko. Følelsen av et godt møte er ikke det samme som et godt styrearbeid. Uten tydelig struktur, aktiv bruk av dokumentgrunnlaget og bevisst møteledelse, er det lett å overvurdere egen kvalitet. Nettopp her kan AI fungere som et korrektiv, ikke som en dommer, men som et verktøy som synliggjør hvor styrearbeidet faktisk kan bli bedre.

Hva AI-styret gjorde bedre

Funnene peker særlig på tre områder der AI utmerket seg. Dette er lærdommer mange styrer kan dra nytte av for å forsterke sitt arbeid, uten at det innebærer å erstatte menneskene i rommet.

1) Mer struktur, mindre “sirkling”

AI-styret beveget seg konsekvent gjennom en logisk kjede, fra fakta til alternativer, videre til avveininger og til slutt beslutning. Menneskelige styrer mistet oftere fokus, brukte for mye tid på enkeltelementer, og opplevde at samtalen gikk i ring.

I praksis: En tydelig møtestruktur gjør styret i stand til å ta bedre beslutninger uten å bli byråkratisk. God struktur er ikke en begrensning, men et verktøy som frigjør tid til de dype, strategiske diskusjonene.

2) Mer inkluderende dialog

Den virtuelle styrelederen sørget systematisk for at alle slapp til, sjekket for felles forståelse og inviterte aktivt til uenighet. I de menneskelige styrene så man derimot ofte at enkelte stemmer dominerte, mens andre medlemmer ble sittende passive på sidelinjen.

I praksis: Styrelederrollen blir stadig viktigere etter hvert som beslutningsgrunnlaget blir mer komplekst. Å trekke inn de som er stille handler ikke om høflighet, men om nødvendig kvalitetssikring av beslutningene.

3) Aktiv bruk av dokumenter og faktasjekk

AI-agentene siterte tall fra sakspapirene, håndterte motstridende informasjon i sanntid og forankret argumentasjonen sin i fakta. Menneskelige styrer viste seg å være svakere forberedt og slet med å koble diskusjonen til det skriftlige underlaget.

I praksis: Det er ikke nok å sende ut sakspapirer i forkant, de må faktisk brukes aktivt under møtet. Her kan AI fungere som en effektiv støtte for både forberedelser og møtedisiplin.

Der AI kommer til kort

Selv om teknologien imponerer på struktur, var ekspertene tydelige på at AI har klare svakheter når det gjelder de relasjonelle og kulturelle aspektene ved styrearbeid. Maskinene bidrar med lite oppmuntring, mangler evne til tillitsbygging og forstår ikke den uformelle dynamikken som er nødvendig for at mennesker skal tørre å utfordre hverandre eller endre standpunkt.

Menneskelig dialog styres av tause signaler, timing, erfaring og dype verdier. AI mangler disse kvalitetene og må i stedet styres av eksplisitte instrukser. Dette gjør teknologien sårbar, ufullstendig og lite fleksibel i møte med det uforutsette.

Dette er ikke et argument mot bruk av AI i styrerommet, men et argument for riktig rollefordeling. Mens AI kan optimalisere prosessen, er det menneskene som må eie ansvaret, kulturen og den moralske dømmekraften.

Så hva kan man lære av dette

Den største verdien i dette eksperimentet ligger ikke i svaret på om AI kan erstatte mennesker, men i hva teknologien avslører om dagens styrearbeid. Når prosess, struktur og faktabruk måles strengt, blir våre menneskelige blinde flekker synlige. AI passer derfor best som en kraftfull forsterker av styrets arbeid, ikke som en erstatning for styrets ansvar.

Brukt riktig kan AI bidra til grundigere forberedelser, en mer profesjonell møteledelse og et langt mer disiplinert beslutningsgrunnlag. Samtidig er det menneskene som må eie verdiene, relasjonene og den endelige dømmekraften – det fundamentet som gir beslutningene legitimitet.

Ikke bytt ut styret, oppgrader styrearbeidet

Eksperimentet fra Wharton og INSEAD viser at AI kan levere en imponerende struktur og konsistens i styredialogen. Samtidig mangler teknologien det menneskelige fundamentet som gir beslutninger legitimitet. Spørsmålet er derfor ikke om AI skal inn i styrerommet – det skjer allerede, enten formelt eller uformelt. Det avgjørende er hvordan styret velger å bruke teknologien, og hvilke oppgaver som fortsatt må eies fullt og helt av mennesker.

AI er svært god til å strukturere informasjon, oppsummere enorme dokumentmengder, peke på avvik og synliggjøre alternative vurderinger. Dette hever kvaliteten på forberedelsene og reduserer risikoen for at kritiske poenger overses. Samtidig mangler AI en fundamental forståelse for ansvar, legitimitet og langsiktige konsekvenser.

Styrets kjerneoppgave er ikke bare å velge et alternativ, men å stå i usikkerhet, balansere motstridende hensyn og ta beslutninger som påvirker mennesker, tillit og omdømme. Dette krever dømmekraft, erfaring og et moralsk ansvar som aldri kan outsources.
Brukt riktig kan AI frigjøre kapasitet til nettopp dette. Mindre tid på informasjonsbehandling, og mer tid til dyp vurdering, meningsfull dialog og ansvarlig beslutningstaking. Det er her vi mennesker forblir uerstattelige, og det er her styrearbeidet skaper sin virkelige verdi.

AI kan heve nivået på styrearbeidet, men den kan ikke overta ansvaret!