At styremedlemmer kan få bøter på 44 millioner kroner høres nok for mange ut som amerikanske tilstander, men slik er også tilfelle i Norge. Den 1. desember 2018 I får man i gjennom avisen DN på nytt en påminnelse av den risiko et styreverv kan medføre. I en artikkel med overskriften «Strammere lovverk – åpner for DNB-bot» påpekes det at loven åpner for at styremedlemmene og topplederen i DNB kan bli ilagt skyhøye bøter etter at banken i to rapporter – henholdsvis for DNB Bank North America og DNB Bank ASA – har fått kritikk av Finanstilsynet for mangler i sitt antihvitvaskingsarbeid. I artikkelen uttaler NHH-professor Tina Søreide at innskjerping i regelverket nå kan føre til at tilsynet kan gi bøter.
Muligheten for å gi styremedlemmer skyhøye bøter for brudd på hvitvaskingsreglene kom inn i norsk lovgivning i forbindelse med innføringen av en ny hvitvaskingslov den 15. oktober 2018. Fra hvitvaskingsloven § 49 (5) kan man blant annet lese:
«Rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til k, og n, kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 44 millioner kroner. Det samme gjelder styremedlemmer, ledere, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av rapporteringspliktige….»
Tidligere var det mulig å gi høye bøter til foretak, men endringen fra oktober gjør det også mulig å gi svært høye bøter direkte til det enkelte styremedlem. Imidlertid er det ikke slik at styremedlemmer kan bli ilagt bøter uten skyld. I forarbeidene til loven (Prop. 40 L (2017–2018) s-160) fremkommer det at det må foreligge forsett eller uaktsomhet for at styremedlemmer skal kunne ilegges bøter.
Det er ikke bare i forhold til hvitvaskingsreglene at styret har blitt ilagt økt økonomisk ansvar og risiko. I januar 2018 trådde det i kraft en lignende endring i forskriften til verdipapirfondloven. Endringen medfører at tilsynsmyndighetene også her kan gi svært høye bøter til enkeltpersoner, herunder styremedlemmer ved brudd på denne loven. Av den nye verdipapirfondsforskriftens § 11-3 (3) kan man lese:
«Fysiske personer kan ilegges et overtredelsesgebyr etter verdipapirfondloven § 11-6 annet ledd på inntil 42 millioner kroner, eller inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen dersom overtredelsesgebyret ved denne beregningen blir høyere.»
Tidligere i år trådde også GDPR («General Data Protection Regulation») i kraft i Norge. Dette er et felles europeisk regelverk som regulerer behandling av personopplysninger. Mangelfull etterlevelse av dette regelverket kan føre til bøter på inntil det høyeste av 4 prosent av omsetningen på verdensbasis eller 20 millioner euro. Dersom selskapet blir ilagt en stor bot, eller blir påført annet økonomisk tap på grunn av manglende oppfølging av GDPR, kan man se for seg at misfornøyde aksjonærer vil kunne hevde at det er styrets manglende oppfølging som er årsaken til at dette har skjedd. Det vil i neste runde kunne lede til at aksjonærene vil kreve å få sitt tap erstattet av de ansvarlige.
Tar man utgangspunkt i aksjeloven er det aksjelovens § 17-1 som omtaler styrets erstatningsansvar. Her står det følgende:
§ 17-1. Erstatningsansvar
(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.
(2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.
Av loven kan man lese at styremedlemmer kan bli erstatningsansvarlige om de har forvoldt skade. For at et styremedlem skal kunne bli ilagt erstatningsansvar må imidlertid tre vilkår være oppfylt. For det første må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Ansvarsgrunnlaget er den uaktsomme og erstatningsbetingende handlingen. Det andre vilkåret som må være oppfylt for at styremedlemmer skal ha erstatningsansvar, er at det foreligger et økonomisk tap. Det tredje elementet som må foreligge, er at det må være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.
Selv om det er en del vilkår som må være oppfylt er det en vesentlig forskjell mellom bøter og erstatningsansvar. Mens bøtene har en øvre grense er det ikke en slik grense ved erstatningsansvar. Det vil si at dersom det for eksempel kan påvises et erstatningsansvar på mange hundre millioner står de ansvarlige styremedlemmene økonomisk ansvarlig for hele dette beløpet. Dårlig – eller manglende – beslutning i forbindelse med sitt styreverv kan derfor føre til at et styremedlem kan minste hele sin formue, og i verste fall gå personlig konkurs. Dette er en risiko som på langt nær kun er teoretisk.
Vi har i tidligere blogg rettet fokus på den økningen man har sett de siste årene på ansvarliggjøring av styret, noe som også gjenspeiler seg i rettsapparatet. I en 14-årsperioden fra 2000 til 2014 var det registrert 150 saker i Norge som omhandlet erstatningsansvar mot styremedlemmer eller daglig leder. Fra 2011 til 2014 var det 82 saker, mens det fra 2015 og ut første kvartal 2018 var hele 106 saker. Selv om dette er en betydelig økning, er veksten trolig enda større da ikke alle sakene blir synliggjort.
Selv om en styreansvarsforsikring normalt ikke dekker bøter anbefaler vi alle som tar på seg et styreverv forsikrer seg mot styreansvar. En styreansvarsforsikring dekker det erstatningsansvaret som det enkelte styremedlem kan bli utsatt for ved utøvelse av styrearbeidet. Ved en rettsprosess stiller forsikringsselskapet opp med advokat som følger saken til det eventuelt foreligger dom. Dersom man taper rettssaken, dekker forsikringen både de kostnadene som har påløpt, og selve kravet så fremt beløpet ikke overstiger en fastsatt maksgrense. En styreansvarsforsikring er relativt billig: kostnadene ligger på noen tusen kroner i året for små- og mellomstore aksjeselskap, og gjelder for hele styret.
Selv om det medfører risiko å ta på seg et styreverv håper jeg at flere dyktige kandidater vurderer å ta styreverv. Det kan være en fin måte å tilegne seg ny kompetanse og lære en ny bransje å kjenne. I tillegg er det givende å kunne benytte sin kunnskap og kompetanse til å være med å skape noe, og gjøre en forskjell, gjennom en posisjon i selskapets øverste forvaltnings- og tilsynsorgan. Men det er viktig å være bevisst på det ansvaret og den økonomiske risiko du tar på deg som styremedlem – og utøver vervet i forhold til dette.
Lær mer om styrearbeid på Styreskolen.
