Styremedlemmene i DNB kan få bot på 44 millioner

Dokumenter fra WikiLeaks viser at det islandske sjømatselskapet Samherji i en periode fra 2011 til 2018 skal ha brukt bankkontoer i DNB til å overføre rundt 70 millioner dollar (omtrent 640 millioner kroner) via et postboksselskap i skatteparadiset Marshalløyene til Namibia. Dette skjedde uten at DNB visste hvem som var de reelle eierne bak bankkontoene, noe som er et brudd på bankens plikt i henhold til hvitvaskingsreglene. Bruddet på hvitvaskingsreglene blir heller ikke mindre alvorlig av at det mistenkes at deler av pengene er blitt brukt til å bestikke tjenestemenn i Namibia i bytte mot fiskekvoter.

Økokrim er i skrivende stund i startfasen av sin etterforskning, og det er for tidlig å konkludere på det juridiske utfallet – herunder om styret kan ansvarliggjøres, men styremedlemmene i DNB kan risikere bøter på inntil 44 millioner kroner dersom ansvaret for brudd på hvitvaskingsloven kan føres til dem. I enkelte tilfeller kan beløpet bli enda høyere da loven også åpner for at bøtene kan settes til det dobbelte av vinningeutmålingen.

Muligheten for å gi styremedlemmer så høye bøter for brudd på hvitvaskingsreglene kom inn i norsk lovgivning i forbindelse med innføringen av en ny hvitvaskingslov i oktober 2018. Fra hvitvaskingsloven § 49 (5) kan man blant annet lese:

«Rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til k, og n, kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 44 millioner kroner. Det samme gjelder styremedlemmer, ledere, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til k, og n, dersom de kan ilegges overtredelsesgebyr etter annet og tredje ledd. Dersom det kan beregnes hvilken vinning som er oppnådd ved overtredelsen, kan det i stedet ilegges overtredelsesgebyr som tilsvarer inntil det dobbelte av vinningen…»

Tidligere var det mulig å gi høye bøter til foretak, men endringen i 2018 gjør det også mulig å gi svært høye bøter direkte til det enkelte styremedlem. Imidlertid er det ikke slik at styremedlemmer kan bli ilagt bøter uten skyld. I forarbeidene til loven (Prop. 40 L (2017–2018), side 160) går Finansdepartementet inn for at «fysiske personer må ha utvist forsett eller uaktsomhet for å kunne ilegges overtredelsesgebyr».

Det er ikke bare i forhold til hvitvaskingsreglene at styret har blitt ilagt økt økonomisk ansvar og risiko. I januar 2018 trådde det i kraft en lignende endring i forskriften til verdipapirfondloven. Endringen medfører at tilsynsmyndighetene også her kan gi svært høye bøter til enkeltpersoner, herunder styremedlemmer ved brudd på denne loven. Av den nye verdipapirfondsforskriftens § 11-3 (3) kan man lese:

«Fysiske personer kan ilegges et overtredelsesgebyr etter verdipapirfondloven § 11-6 annet ledd på inntil 42 millioner kroner, eller inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen dersom overtredelsesgebyret ved denne beregningen blir høyere.»

I 2018 trådde også GDPR («General Data Protection Regulation») i kraft i Norge. Dette er et felles europeisk regelverk som regulerer behandling av personopplysninger. Mangelfull etterlevelse av dette regelverket kan føre til bøter på inntil det høyeste av 4 prosent av omsetningen på verdensbasis eller 20 millioner euro. Dersom selskapet blir ilagt en stor bot, eller blir påført annet økonomisk tap på grunn av manglende oppfølging av GDPR, kan man se for seg at misfornøyde aksjonærer vil kunne hevde at det er styrets manglende oppfølging som er årsaken til at dette har skjedd. Det vil i neste runde kunne lede til at aksjonærene vil kreve å få sitt tap erstattet av de ansvarlige.

Tar man utgangspunkt i aksjeloven er det aksjelovens § 17-1 som omtaler styrets erstatningsansvar. Her står det følgende:

§ 17-1. Erstatningsansvar

(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.

(2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.

Loven sier altså at styremedlemmer kan bli erstatningsansvarlige om de har forvoldt skade. For at et styremedlem skal kunne bli ilagt erstatningsansvar må noen vilkår være oppfylt. For det første må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Ansvarsgrunnlaget er den uaktsomme og erstatningsbetingende handlingen. Det andre vilkåret som må være oppfylt for at styremedlemmer skal ha erstatningsansvar, er at det foreligger et økonomisk tap. Det tredje elementet som må foreligge, er at det må være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

Selv om det er en del vilkår som må være oppfylt er det en vesentlig forskjell mellom bøter og erstatningsansvar. Mens bøtene har en øvre grense, er det ikke en slik grense ved erstatningsansvar. Det vil si at dersom det for eksempel kan påvises et erstatningsansvar på mange hundre millioner står de ansvarlige styremedlemmene økonomisk ansvarlig for hele dette beløpet. Dårlig – eller manglende – beslutning i forbindelse med sitt styreverv kan derfor føre til at et styremedlem kan minste hele sin formue, og i verste fall gå personlig konkurs. Dette er en risiko som på langt nær kun er teoretisk.

Vi har i tidligere blogg rettet fokus på den økningen man har sett de siste årene på ansvarliggjøring av styret, noe som også gjenspeiler seg i rettsapparatet. Her kom det frem at det i 14-årsperioden fra 2000 til 2014 var det registrert 150 saker i Norge som omhandlet erstatningsansvar mot styremedlemmer eller daglig leder. Fra 2011 til 2014 var det 82 saker, mens det fra 2015 og ut første kvartal 2018 var hele 106 saker. I Finansavisen kunne man den 3. desember 2019 lese at bare i 2018 ble det registret hele 105 saker i rettssystemet relatert til styreansvar. Dette tilsier at det har vært en markant økning de seneste år, men veksten er antagelig enda større da ikke alle saker blir synliggjort da mange konflikter trolig ender med forlik.

Hva kan så styremedlemmer gjøre for å redusere risikoen for styreansvar? Noen tips:

1. Gjør en grundig sjekk av selskapet før du takker ja til styrevervet.
2. Sett deg godt inn i de forpliktelser som gjelder for styremedlemmer og daglig leder – for eksempel gjennom nettkurs slik som Styreskolen. Det hjelper lite å skylde på manglende kunnskap dersom skaden har skjedd.
3. Ved behov bør det innhentes råd fra eksperter innen området slik som revisor, advokat o.l.
4. Bruk profesjonelt verktøy i styrearbeidet slik som en styreportal.
5. Sett av nok tid slik at du kan gi styrearbeidet tilstrekkelig prioritet.
6. Sett deg godt inn i de saker som er til behandling i styret.
7. Dersom det er saker som du mener bør settes på agendaen, si klart ifra og få det protokollert.
8. Tenkt deg godt om før du er med å fatte et vedtak. Er saken grundig nok utredet og er beslutningen i selskapets interesse (og ikke forankret i andre hensyn)?
9. Sørg for at det føres protokoll der det vesentligste fremkommer. Dersom du er uenig i styrets beslutning – ta dissens og få dette nedfelt i protokollen slik at det kan dokumenteres i ettertid.
10. Vurder om kontroversielle eller omtvistede saker skal fremlegges for generalforsamling – selv om saken ligger innenfor styrets beslutningsmyndighet.
11. Sørg for at administrasjon rapporterer regelmessig i forhold til selskapets egenkapital og likviditet.
12. Ta raskt tak i økonomiske utfordringer. Er det ikke mulig å redde selskapet må det meldes oppbud så snart man er klar over dette.
13. Det er helt legitimt å trekke seg fra styret dersom det fattes vedtak du ikke kan står for eller delta i gjennomføringen av.
14. Og ikke minst – forsikre deg mot styreansvar ved å tegne styreansvarsforsikring.

Selv om en styreansvarsforsikring normalt ikke dekker bøter anbefaler vi alle som tar på seg et styreverv forsikrer seg mot styreansvar. En styreansvarsforsikring dekker det erstatningsansvaret som det enkelte styremedlem kan bli utsatt for ved utøvelse av styrearbeidet – basert på deres handlinger og unnlatelser. Ved en rettsprosess stiller forsikringsselskapet opp med advokat som følger saken til det eventuelt foreligger dom. Dersom man taper rettssaken, dekker forsikringen både de kostnadene som har påløpt, og selve kravet så fremt beløpet ikke overstiger en fastsatt grense. En styreansvarsforsikring er relativt billig: kostnadene ligger på noen tusen kroner i året for små- og mellomstore aksjeselskap, og gjelder for hele styret.

Til tross for at det medfører risiko å ta på seg et styreverv håper jeg at flere dyktige kandidater vurderer å ta styreverv. Det kan være en fin måte å tilegne seg ny kompetanse og lære en ny bransje å kjenne. I tillegg er det givende å kunne benytte sin kunnskap og kompetanse til å være med å skape noe, og gjøre en forskjell, gjennom en posisjon i selskapets øverste forvaltnings- og tilsynsorgan. Men det er viktig å være bevisst på det ansvaret og den økonomiske risiko du tar på deg som styremedlem, og at du utøver vervet i forhold til dette.

Lær mer om styrearbeid på Styreskolen.