Ansattes kamp i Telenor stoppet opp i bedriftsforsamlingen

Utklipp DN/Foto: Skjalg Bøhmer Vold

DN publiserte den 4. oktober 2018 en artikkel som tar for seg at ansatte i Telenor Digital har vist misnøye med selskapets strategi og at de derfor kjempet for å få sin kandidat, som har tung digital kompetanse, inn i konsernstyret. De ansatte dannet en konstellasjonen som kalte seg «Future Alliance» etter inspirasjon fra Star Wars’ «Rebel Alliance» en gruppe opprørere som driver geriljakrigføring mot makthaverne i den fiktive galaksen.

Når et selskap passerer 30 ansatte har de ansatte vanligvis rett til å velge ansatterepresentanter direkte til styret – men det gjelder ikke for selskaper som har en bedriftsforsamling. En bedriftsforsamling er et organ på minst 12 medlemmer som i utgangspunktet er obligatorisk for selskaper med flere enn 200 ansatte. Aksjeeierne i generalforsamling velger 2/3 av medlemmene i bedriftsforsamlingen mens 1/3 velges av og blant de ansatte. Det er deretter bedriftsforsamlingen som velger medlemmer til styret. Ordningen med bedriftsforsamling ble innført i 1972. En lovendring i 1988 gjorde det mulig å avvikle bedriftsforsamlingen mot å styrke de ansattes andel av styret. Slik avtale kan inngås mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte.

Forskningsstiftelsen Fafo har undersøkt bedriftsforsamlingens betydning og har konkludert med at det er liten oppslutning om bedriftsforsamlingen både blant aksjonærene og de ansatte. De sentrale beslutningene fattes ikke i bedriftsforsamlingen, men i styret. Dermed har bedriftsforsamlingen liten verdi som et organ for ansatte. Dette har ført til at de aller fleste selskaper (og dens ansatte) benytter seg av unntaket i loven om å ikke ha en bedriftsforsamling. Det har tydeligvis ikke skjedd hos Telenor.

Lær mer om styrearbeid på Styreskolen. 

Hele artikkelen i DN kan dere lese her (bak betalingsmur)