Orgbrain er et selskap som utvikler et ekspertsystem som digitaliserer og effektiviserer prosessen mellom eiere, styre og ledelsen. Dette er et system som særlig er til nytte for selskapets styre. Som et ledd i å rette fokus på styrets rolle og oppgaver vil Orgbrain i samarbeid med Foreningen for bedre styrearbeid i tiden fremover lansere en rekke korte innlegg på vår blogg under fanen “Styreskolen” der vi tar for oss sentrale forhold relatert til styrearbeid. Artiklene vil hovedsakelig være rettet mot små- og mellomstore aksjeselskap uten bedriftsforsamling, men prinsippene er også relevant for styrer i andre virksomheter. Foreningen for bedre styrearbeid har også en online autoriseringsordning som også går under navnet Styreskolen.
De innledende artiklene vil hovedsakelig gi et overblikk over sentral lovgivning og være basert på våre egne erfaringer som styreleder, styremedlem, daglig leder og styresekretær i en rekke selskaper, samt den kunnskap som er ervervet gjennom utvikling av styreportalen orgbrain.ai. Vi har i tillegg støttet oss på informasjon fra Lovdata og betraktninger vi har kommet over fra en rekke andre kilder, herunder Prop. 112 L (2016-2017) “Endringer i aksjelovgivningen mv. (modernisering og forenkling)”, NOU 2016:22 “Aksjelovgivning for økt verdiskaping”, utredningen “Forenkling og modernisering av aksjeloven” (Gudmund Knudsen, 2011), samt anbefaling fra foreningen “Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse”. Der vi har ansett det hensiktsmessig har vi lagt inn linker til relevante kilder og lovhenvisninger slik at leserne lettere kan gå dypere inn i de temaer vi tar opp.
Erfaringen vi har tilegnet oss gjennom utvikling av den digitale styreportalen orgbrain.ai er særlig blitt aktualisert som følge av regjeringens forslag til modernisering og forenkling av aksjelovene gjennom Prop. 112 L (2016-2017) av 21. april 2017. Lovendringen ble vedtatt av Stortinget den 6. juni 2017, og per 1. januar 2018 har alle endringer (med noen få unntak) trådt i kraft.
Endringene viser tydelig at lovgiver har hatt ønske om å få på plass en teknologinøytral aksjelov som gir økt mulighet til å ta i bruk moderne teknologi i forvaltning av aksjeselskaper. Blant annet åpner aksjeloven nå for elektronisk lagring og signering av sentrale selskapsdokumenter, herunder styreprotokoll (jf. aksjeloven § 1-6). Det er også kommet inn en ny bestemmelse som i større grad åpner for digital kommunikasjon mellom selskap og aksjonærene (jf. aksjeloven § 1-7). I tillegg er det økt mulighet for digital deltagelse på generalforsamling samt for at aksjonærene kan avgi forhåndsstemme (jf. aksjeloven § 5-7 og aksjeloven § 5-11 b). Det har også kommet inn et krav i aksjeloven § 4-5 (2) om at aksjeeierboken fra 1. januar 2018 skal inneholde digital adresse, noe som har sammenheng med bestemmelsen om at meldinger mellom selskap og eiere nå kan skje digitalt. Ved implementering er det viktig å være klar over at den digitale adressen skal holdes internt, og ikke gjøres offentlig tilgjengelig.
Formålet med artikkelserien er å forsøke å øke kvaliteten på det styrearbeid som til daglig utføres i tusenvis av virksomheter samt gi de som vurderer å ta på seg et styreverv en viss innsikt i hva det vil si å sitte i et styre. Vi ønsker også å vise hvordan man kan benytte digitale løsninger for å forenkle styrearbeidet.
Disse relaterte artiklene
Far far away, behind the word mountains, far from the countries Vokalia and Consonantia, there live the blind texts. Separated they live in Bookmarksgrove right at the coast of the Semantics, a large language ocean.
Even the all-powerful Pointing has no control about the blind texts it is an almost unorthographic life One day however a small line of blind text by the name of Lorem Ipsum decided to leave for the far World of Grammar.