Aksjeloven vi har i dag ble vedtatt i 1997, men det er i etterkant blitt gjort flere endringer. Blant annet trådte det i kraft en rekke forenklinger i både aksjeloven og allmennaksjeloven i 2013. I starten av 2016 ble det ved oppnevnt et aksjelovutvalg som ble gitt mandat til å vurdere om de forenklingene fra 2013 hadde hatt den ønskede effekt, og foreslå eventuelle endringer. Aksjelovutvalget fikk også som mandat å vurdere en rekke spesifikke temaer i aksjeloven, og foreslå eventuelle endringer.
I oktober 2016 ble aksjeutvalgets utredning NOU 2016: 22 “Aksjelovgivning for økt verdiskaping” formelt overlevert Nærings- og fiskeridepartementet. Her fremkom det at utvalget mente at de fleste endringene fra 2013 burde opprettholdes. I april 2017 la Nærings- og fiskeridepartementet frem forslag til lovendring gjennom Prop. 112 L (2016–2017) “Endringer i aksjelovgivningen mv. (modernisering og forenkling)”. Lovendringen ble vedtatt av Stortinget den 6. juni 2017, og per 1. januar 2018 var alle endringer (med noen få unntak) trådt i kraft.
Endringene som ble vedtatt medførte blant annet at aksjeloven ble teknologinøytral, noe som åpner for at selskaper i langt større grad kan bli tatt i bruk digitale løsninger. Sentrale endringer som ble vedtatt var blant annet:
- Det ble åpnet for elektronisk oppbevaring av selskapsdokumentasjon under forutsetning av at oppbevaringen anses betryggende (jf. aksjeloven § 1-6)
- Det ble åpnet for at all formell kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne kan skje digitalt (jf. aksjeloven § 1-7).
- Bestemmelsen om styrets handleplikt dersom halvparten av aksjekapitalen er tapt er tatt bort. Imidlertid er de sentrale delene av bestemmelsene videreført uten endringer. Dette gjelder styrets handleplikt hvis det må antas at den reelle egenkapitalen er lavere enn forsvarlig (jf. aksjeloven § 3-5).
- Aksjeeierboken skal fra 1. januar 2018 inneholde digital adresse, men den digitale adressen skal ikke være offentlig tilgjengelig (jf. aksjeloven § 4-5 og aksjeloven § 4-6).
- Reglene rundt forenklet generalforsamling ble gjort lettere tilgjengelig. Det kom inn i loven at dersom ingen aksjeeiere motsetter seg det, kan en sak behandles etter reglene for forenklet generalforsamling. Det vil blant annet si at generalforsamlingen kan holdes uten fysisk møte, herunder ved hjelp av elektroniske hjelpemidler (jf. aksjeloven § 5-7).
- Aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen digitalt ble utvidet. Det samme gjelder retten til å benytte forhåndsstemme (jf. aksjeloven § 5-11 b.)
- Styrets tjenestetid kan etter lovendringen bestemmes fritt, der selskapet gjennom vedtektene kan bestemme at styremedlemmene tjenestegjør på ubestemt tid (jf. aksjeloven § 6-6).
- Styremedlem som fratrer trenger ikke lenger å påberope seg en særlig grunn eller gi selskapet forhåndsvarsel. Et styremedlem har nå rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Imidlertid må styret og den som har valgt styremedlemmet, gis rimelig forhåndsvarsel (jf. aksjeloven 6-7).
- Ordlyden underskrives er erstattet med signeres, noe som medfører at protokoll fra styremøte nå kan signeres elektronisk (jf. aksjeloven § 6-29).
- Fravalg av revisjon i aksjeselskaper ble enklere og morselskap i konsern er ikke lenger automatisk revisjonspliktige (jf. aksjeloven § 7-6).
I tillegg til endringen i aksjeloven, så er det en annen lovendring som nok vil bli tatt godt i mot i en del styrer: Regnskapsloven § 3-3 som tidligere påla styret i små foretak å legge frem en årsberetning i forbindelse med generalforsamlingen er nå opphevet, slik at dette nå er valgfritt. Grensen for små foretak er gitt av regnskapsloven § 1-6.
