Ansattes rett til å velge styremedlemmer

Det norske arbeidslivet er preget av en stor grad av samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstagere. En side av dette er at lovverket har satt krav om at ansatte skal ha mulighet for å bli representert i styret i alle selskaper av en viss størrelse. Begrunnelsen for at lovgiver har gitt ansatte denne muligheten er for å gi de ansatte en demokratiske rett til å delta i beslutninger som angår dem selv og for å bidra til økt verdiskaping gjennom at de ansattes kompetanse og informasjon om virksomheten tas inn som beslutningsgrunnlag.

Bedriftsforsamling

For selskaper som har bedriftsforsamling er det bedriftsforsamlingen som har forslagsrett ved valg av styret. De ansattes representanter i bedriftsforsamlingen kan bare foreslå ansatte til styrevervet (jf. representasjonsforskriften § 40) .

En bedriftsforsamling er et organ på minst 12 medlemmer (og alltid et antall delelig med 3) som i utgangspunktet er obligatorisk for selskaper med flere enn 200 ansatte, jf. § aksjeloven 6-35. Bedriftsforsamlingen er nærmere beskrevet i allmennaksjeloven §§ 6-35 til 6-40, men i korte trekk ligger bedriftsforsamlingen “mellom” generalforsamlingen og styret, og har ansvaret for noen av oppgavene som ellers påligger styret. Selskap som ikke har mer enn 200 ansatte kan ha bedriftsforsamling dersom det er bestemt i vedtektene (jf. aksjeloven § 6-35 (3)).

Må kreve styrerepresentasjon

Når et selskap med flere enn 30 ansatte ikke har bedriftsforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte (jf. aksjeloven § 6-4 (1)). Det er altså ikke automatikk i dette – et flertall av de ansatte må jo kreve det – men de fleste selskaper som passerer 30 ansatte må forberede seg på å få en ansattvalgt representant inn i styret.

Er det over 50 ansatte kan de kreve “inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer” (jf. aksjeloven § 6-4 (2)). Avrundingsreglene fungerer slik at i et styre med fem til åtte medlemmer vil det være to ansattvalgte, mens med ni til elleve medlemmer totalt vil det være tre ansattvalgte. Det vil ikke være aktuelt med mindre enn fem styremedlemmer i et slikt tilfelle, da aksjeloven § 6-3 (3) sier at mer enn halvdelen av styrets medlemmer skal velges av generalforsamlingen (eller et annet “vedtektsfestet selskapsorgan”).

I selskaper med mer enn 200 ansatte skal ansatte inn i styret uavhengig av om de ansatte krever det eller ikke (jf. aksjeloven § 6-4 (3)). Har selskapet 30 eller færre ansatte er det allikevel mulig å ha ansattvalgte representanter dersom vedtektene er utformet slik at det åpnes for dette, jf. aksjeloven § 6-3 (3).

Dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det, skal selskapet legge fram oversikt over antall ansatte i selskapet slik at det kan avgjøres om vilkårene for representasjon er oppfylt. Kravet om styrerepresentasjon rettes skriftlig til selskapets styre (jf. representasjonsforskriften § 4).

Valg av ansatterepresentant

Ansatterepresentanter til styret velges av og blant de ansatte i selskapet. Valget skal være hemmelig og skriftlig (jf. representasjonsforskriften § 7).

De som er ansatt i selskapet på valgdagen har stemmerett. Ansatte i hovedstilling har en hel stemme mens ansatte i deltidsstilling har en halv stemme. Daglig leder som er styremedlem på aksjonærenes vegne, og ansatte som eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i selskapet, har ikke stemmerett (jf. representasjonsforskriften § 8).

For å kunne velges, må vedkommende være myndig og ikke i konkurskarantene etter konkursloven § 142 og § 143. Vedkommende kan heller ikke ha verv som ansatterepresentant i flere selskapers styrende organer samtidig. Dette gjelder likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak (jf. representasjonsforskriften § 9).

Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av selskapet sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og selskapet skal ha minst en representant hver i valgstyret (jf. representasjonsforskriften § 10).

Tjenestetid

Valg av ansatterepresentanter skal finne sted annethvert år. Tjenestetiden regnes fra valget og opphører ved avslutningen av den ordinære generalforsamling det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter på dette tidspunktet, fungerer sittende styremedlemmer inntil nye er valgt. Ansatterepresentanter i styret kan gjenvelges (jf. representasjonsforskriften § 20). Bestemmelsen i aksjelovens § 6-6 (1) om at vedtektene kan fastsette kortere eller lengre tjenestetid, inkludert ubestemt tid, gjelder ikke for ansattvalgte styremedlemmer.

En annen vesentlig forskjell på ansattvalgte og aksjonærvalgte styremedlemmer er at et aksjonærvalgt styremedlem kan avsettes av den som har valgt styremedlemmet (vanligvis generalforsamlingen, men kan også f.eks. være bedriftsforsamlingen), men det gjelder ikke for et ansattvalgt styremedlem (jf. § aksjeloven 6-7 (2)). Ansattvalgte styremedlemmer blir derfor sittende til valgperioden er slutt, med mindre vedkommende slutter i selskapet eller dersom det foreligger “særlige forhold” og styremedlemmet selv ønsker å fratre.

Fullverdige styremedlemmer

Ut over det som er beskrevet over, er det egentlig få forskjeller mellom ansattvalgte og aksjonærvalgte styremedlemmer. Begge kategorier er fullverdige styremedlemmer som representerer selskapets totale interesser. Et ansattvalgt styremedlem skal altså ikke kun representere de ansatte, men vil uansett kunne bringe perspektivet til de ansatte inn i styrerommet.

Rollen som ansattvalgt styremedlem kan være vanskelig, da en del ansatte forventer å bli holdt løpende orientert om prosessene i styret av “sin” representant. Det kan være vanskelig å kombinere med at styret behandler mange konfidensielle saker underlagt taushetsplikt, der det ikke vil være mulig for et enkelt styremedlem å spre informasjonen. Selv i saker der de ansatte skal informeres, vil mange styrer ønske en viss kontroll over måten det skjer på. Ofte vil det være naturlig at det er daglig leder, eventuelt for noen typer saker styreleder, som er ansvarlig for å spre informasjonen. Konsekvensen er at ansattvalgte styremedlemmer ofte har problemer med å etterkomme de ansattes (ofte noe urealistiske) forventninger om løpende informasjon.

I selskaper hvor de ansatte har representasjon i styret, skal styret fastsette en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling (jf. aksjeloven § 6-23 (1)). En styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling kan være fornuftig å ha uansett, men det er altså lovpålagt for styrer med ansatterepresentasjon.