Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Må møte i retten for brudd på krav til styremedlemmer

Den 21. november 2019 publiserte Nærings- og fiskeridepartementet en melding der de foreslår endringer i aksjelovgivningen, som åpner for at norske selskaper kan velge daglig leder og flere styremedlemmer i utlandet – hvis de er statsborger eller bosatt i EØS (det vil si EUs 28 medlemsland og de tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge) eller i et EFTA-land (EFTA-landet Sveits er ikke med i EØS). 

Fra dagens aksjelov § 6-11 kan man lese følgende:

§ 6-11. Krav til styremedlemmer og daglig leder

(1) Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket, med mindre Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet. Første punktum gjelder ikke statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen, når de er bosatt i en slik stat.

(2) Bare myndige personer kan være styremedlemmer.

Det vil si at dagens aksjelovgivning blant annet stiller krav til at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer må bo i Norge, eller være EØS-borgere bosatt i EØS.

I meldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet foreslår de nå endringer i lovgivningen som gir norske selskaper større mulighet til å velge daglig leder og styremedlemmer utenfor Norge og EØS.  De foreslåtte endringene berører over 10 000 foretak. Ifølge forslaget skal daglig leder og halvparten av styremedlemmene enten være bosatt i EØS og EFTA, uavhengig av statsborgerskap, eller statsborger av EØS- eller EFTA-stater, uten nødvendigvis å måtte være bosatt her.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen uttaler i meldingen at med dette forslaget vil terskelen for å stifte selskaper og etablere filialer i Norge bli lavere. Dette kan bidra til økt verdiskapning og næringsvirksomhet. Tilknytning til Norge, EØS og EFTA er viktig da dette skal sikre at selskapets daglige leder og styremedlemmer er underlagt norsk tvangsmyndighet og kan saksøkes her. Slik skal kreditorer og andre berørte parter beskyttes mot unndragelse av sivilrettslig ansvar og kreditorsvik.

Selv om Norge nå gjør endringer som åpner for at man i større grad kan ta inn styremedlemmer utenfor Norge og EØS ser ikke dette ut til å være tilstrekkelig for at Norge oppfyller sine forpliktelser. Den 11. november 2019 publiserte overvåkningsorganet ESA en melding om at de har besluttet å ta Norge inn for EFTA-domstolen på grunn av det norske kravet om at ledere og styret i selskaper med hovedkontor i Norge, skal være statsborgere og innbyggere i et EØS-land. Basert på etablert rettspraksis og tidligere traktatsbruddsprosedyre, mener ESA at de norske kravene er i strid med grunnleggende EØS-prinsipper om etableringsfrihet. Når det gjelder de foreslåtte endringene Norge nå legger oppå erkjenner ESA at disse endringene går i riktig retning, men de foreslåtte endringene vil ikke fjerne begrensningen i etableringsfriheten fullt ut.

ESA begrunner sin avgjørelse med at de norske reglene begrenser muligheten som selskaper i andre EØS-land har til å velge sin ledelse. Dette kan tvinge selskaper til å endre sammensetningen i ledelse eller styre. Kravet begrenser også muligheten som selskaper i andre EØS-land har til å drive forretninger i Norge gjennom underavdelinger, filialer eller datterselskaper, ettersom de ikke får velge ledelsen sin fritt og utnevne dem de ønsker. ESA mener at nasjonalitet og bosted ikke bør være avgjørende kriterier for å velge hvem som skal lede selskaper. Av den grunn er det allerede på plass strenge EØS-regler og kontroll av personer i sensitive sektorer som finansielle tjenester.

Dette er en lite heldig sak for Norge. ESA har som sin hovedoppgave å sikre at EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen. Dette innebærer både tilsyn med hvordan EØS-reglene gjennomføres i nasjonal rett, og hvordan de senere håndheves av nasjonale og lokale myndigheter. ESA kan iverksette undersøkelser på eget initiativ eller på grunnlag av klage enten fra andre EØS-land, fra EU-organer eller fra bedrifter og privatpersoner.

ESA sendte et formelt åpningsbrev til Norge om saken i 2015 og en grunngitt uttalelse i 2016. Nå bringer altså ESA saken inn for EFTA-domstolen for endelig avgjørelse.

Lær mer om styrearbeid – herunder styrets sammensetning – på Styreskolen.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

En kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Rull til toppen

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler/cookies. Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om vår håndtering av informasjonskapsler og personvern i vår personvernerklæring.