Styremedlemmer får bedre betalt

Mange tar på seg et styreverv fordi de ønsker å være med på å skape noe, lære nye bransjer å kjenne eller bygge et større nettverk. Andre igjen ser nok på styreverv som en ekstra inntektsmulighet. Det er ikke noe feil med det, ettersom et styreverv ofte vil kunne være tidkrevende, noe som reduserer andre inntektsmuligheter. I tillegg vil et styreverv trolig føre til redusert fritid, da man som styremedlem må stå i kontinuerlig «beredskap». Når man i tillegg tar på seg et stort ansvar og forhåpentligvis bidrar til økt verdiskaping, er det ikke urimelig å forvente en fair godtgjørelse for sitt bidrag.

For å danne seg et bilde av hvordan selskapene på Oslo Børs honorerer sine styremedlemmer har tidsskriftet Kapital (19/2019 og 20/2019) kartlagt 130 selskaper der det blant annet er hentet ut informasjon fra generalforsamlinger som er avholdt i 2019.

Informasjon fra de generalforsamlingene som er blitt analysert viser at:

• Det er 10 selskaper som betaler styreleder over 1 million kroner i styrehonorar, der DNO ligger soleklart på topp med 7,1 millioner kroner i honorar til sin styreleder (nummer to på listen er Subsea 7 som betalte sin styreleder 1,9 millioner kroner).
• Styreledere tjener i snitt rundt det dobbelte av det aksjonærvalgte styremedlemmer tjener.
• Snitthonoraret til styreleder er 555.000 kroner – en økning på syv prosent fra 2018. Medianen ligger lavere på 475.000 kroner, som er en økning på 75.000 kroner fra fjoråret.
• En tredjedel av selskapene på børsen har valgt nestleder til styret. For denne kategorien er snitthonoraret på 360.000 kroner – en økning på fire prosent fra fjoråret.
• Snitthonoraret til aksjonærvalgt styremedlem er 270.000 kroner – som er en økning på åtte prosent fra 2018. Medianen ligger på 250.000 kroner.
• Selskaper knyttet til energisektoren ligger på toppen av honorarlisten med snitthonorar på 335.000 kroner for aksjonærvalgte styremedlemmer.
• For ansattevalgte representanter i styret økte snitthonoraret med fem prosent fra året før til 195.000 kroner. Her var medianen på 175.000 kroner, noe som er uendret fra 2018. Det selskapet som betalte de ansattevalgte representantene best var sjømatselskapet Mowi, med et honorar på 500.000 kroner.
• Stadig flere selskaper honorerer sitt styre med aksjer, blant annet Storebrand og TGS Nopec, men det fremkommer ikke i artikkelen hvor vanlig det er. Imidlertid gjorde Norsk Institutt for Styremedlemmer i 2018 en kartlegging av norske børsnoterte selskaper der de hadde registrert ti børsnoterte selskaper som betalte deler av styrehonoraret i aksjer. Andelen av honorar som ble utbetalt i aksjer varierte mellom 20 og 63 prosent.

Tallene over viser bare grunnhonoraret. Tillegg for eventuelle styrekomiteer, konsulentoppdrag mv. kommer i tillegg.

Kartleggingen viser at både styreledere og styremedlemmer får stadig bedre betalt, men det følger også med et stadig større personlig ansvar og stadig flere tidskrevende oppgaver. Undersøkelser som er gjort blant styreledere i store selskaper viser at de bruker 40–50 prosent av tiden sin på styrevervet, så det er vanskelig å ha en vanlig jobb ved siden av et styrelederverv i de største virksomhetene.

Like fullt, til tross for at styreledere i norske børsnoterte selskaper nå får bedre betalt er honoraret langt unna deres nordiske naboer. I Dagens Næringsliv kunne man nylig lese at styreledere i Sverige får dobbelt så godt betalt som deres norske kolleger mens honoraret i Danmark er hele tre gangen så høyt som i Norge. Videre fremkommer det at honoraret til styreledere i de børsnoterte selskapene er langt unna honoraret til konsernsjefen. Her trekkes det blant annet frem at styreleder i Telenor – Gunn Wærsted – i 2018 fikk ubetalt 655.000 kroner for styrelederjobben mens konsernsjef Sigve Brekke hadde en grunnlønn på 6,7 millioner kroner. Det vil si at styreleder fikk et honorar som utgjorde under 10 prosent av konsernsjefens lønn – et avvik som gjør det mindre fristende å gå fra en topplederjobb for å bli styreleder.

Selv om honoraret til styret, og da særlig styrets leder, i børsnoterte selskaper burde vært høyere, er snitthonoraret for typiske mellomstore aksjeselskaper betydelig lavere enn det som fremkommer for børsnoterte selskaper – selv om både det personlige ansvaret og arbeidsmengden i noen tilfeller kan være like stor. Vår erfaring er at det er stor variasjon i dette segmentet – blant annet ut fra hvilke avlønningsmodeller som benyttes. Noen steder ser vi at det argumenteres for at det samlede honoraret bør være på samme nivå som daglig leders lønn, mens andre mener honoraret bør beregnes ut fra en kombinasjon av medgått tid, kompetanse og ansvar. Vår erfaring er at honoraret ofte settes ut fra en skjønnsmessig vurdering basert på selskapets størrelse, økonomi og hvilken verdi selskapet får ut av styret – i et intervall fra 10 000 kroner til 250 000 kroner per år for ordinære styremedlemmer.

Artiklene i Kapital er tilgjengelig på nett bak betalingsmur.

Artikkelen i Dagens Næringsliv er tilgjengelig på nett bak betalingsmur.

Du kan lære mer om styrearbeid – herunder honorering av styret – på Styreskolen