Ved innsendelse av opplysninger til Brønnøysundregistrene kan enkelte – av ulike årsaker – finne det formålstjenlig å skjule de reelle forholdene om hvem som står bak et selskap. Dette kan for eksempel være motivert i forhold til en eventuell konkurskarantene, søknad om skjenkebevilgning, ved krav om egnethet ved rolle i en finansinstitusjon, ytelse fra NAV eller skattehensyn. En slik handling er imidlertid et ganske alvorlig lovbrudd.
Den 26. september 2019 kom det en enstemmig høyesterettsavgjørelse (HR-2019-1788-A) som belyser viktigheten av at opplysninger som sendes Brønnøysundregistrene må være korrekt. Dommen fra Høyesterett slår fast at uriktige opplysninger som sendes til Brønnøysund, for eksempel om hvem som er daglig leder eller styremedlemmer i et selskap, bør straffes med ubetinget fengsel.
Grunnlaget for dommen var at domfelte hadde sørget for at det i samordnet registermelding til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret ble gitt uriktige opplysninger om hvem som var styremedlemmer og daglig leder i seks aksjeselskaper – som han selv eide og drev. De personene som ble meldt inn til Brønnøysundregistrene i disse posisjonene var rene stråpersoner. Høyesterett kom til at dette rammes av forbudet mot falsk forklaring i straffeloven 1902 jf. § 166, som også omfatter det å bevisst gi uriktige opplysninger i skjemaer og søknader til offentlige myndigheter.
I dommen fremkommer det at ved fastsettelsen av straffenivået for overtredelse av straffelovens bestemmelse må det legges vesentlig vekt på de allmennpreventive hensynene som er knyttet til å sikre at Brønnøysundregistrene har korrekte opplysninger. Det ble uttalt at det i alminnelighet bør reageres med en kort ubetinget straff allerede ved en enkelt falsk registermelding.
Ved straffutmålingen viste Høyesterett til at det er av stor betydning for næringslivet og det offentlige at Foretaksregisteret og andre Brønnøysundregistre gir korrekte opplysninger.
Ved sin gjennomgang understreket Høyesterett at det er tilstrekkelig at opplysningene som blir oppgitt er ment å inngå som en naturlig del av beslutningsgrunnlaget når den offentlige myndighet skal utføre sine oppgaver. Høyesterett påpeker at Brønnøysundregistrenes oppgave er å sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon. Forutsetningen for at registrene kan oppfylle sin myndighetsoppgave er at registrene gir korrekt informasjon, og grunnlaget for dette er de opplysninger som gis av brukerne. Når innføringen i registeret skjer etter forutgående kontroll, treffes det en avgjørelse om innføring i registeret. På bakgrunn av dette fremkommer det i dommen at det ikke kan være tvil om at opplysninger som gis i samordnet registermelding til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret, og årsregnskaper som sendes til Regnskapsregisteret, må anses å være opplysninger som er «bestemt til å avgi bevis».
Ved straffutmålingen viste Høyesterett til at det er av stor betydning for næringslivet og det offentlige at Foretaksregisteret og andre Brønnøysundregistre gir korrekte opplysninger. De mente derfor at det i alminnelighet skal reageres med en kort ubetinget straff allerede ved én enkelt falsk registermelding. Strafferammen for nevnte brudd er inntil to års fengsel.
Selve saken som Høyesterett behandlet var opprinnelig en del av den såkalte Lime-saken, som er knyttet til en rekke straffeforhold i flere dagligvarebutikker og matvarekjeden Lime. Deler av denne saken ble imidlertid etter beslutning fra Oslo tingrett skilt ut og behandlet for seg selv.
Du kan lese hele dommen fra Høyesterett her.
Lær mer om styrets ansvar og plikter på Styreskolen.
