Mangfold i styret høres flott ut, men fører det egentlig til bedre resultat?
Man leser stadig vekk om viktigheten av mangfold i styret og toppledelsen, da særlig med fokus på kvinnerepresentasjon. Her fremkommer ofte de indirekte fordelene ved mangfoldet – for eksempel at selskapet da får flere flinke kandidater å velge mellom eller at selskapet får en økning i sosial og politisk status. Det er sånn sett ikke nødvendig med direkte økonomiske fordeler for å rettferdiggjøre fokus på mangfold. Men gir det også et direkte målbar økonomisk resultat ved å sikre mangfold i styret og toppledelsen? Ja, flere forskningsrapporter viser det – blant annet forskning fra 2015 av McKinsey med tittelen «Diversity Matters» og forskning fra 2017 utført av Boston Consulting Group (BCG) og Technical University of Munich med tittelen «The Mix That Matters».
Forskningen fra McKinsey har fokus på mangfold og resultat målt gjennom EBIT (Earnings before interest and taxes) og er basert på data fra hundrevis av organisasjoner og tusenvis av ledere i Storbritannia, Canada, Latin-Amerika og USA i perioden 2010 til 2013. Forskningen fra McKinsey viser blant annet:
✔ Det kan vises en statistisk signifikant sammenheng mellom mangfold og bedre økonomisk resultat.
✔ Selskaper som var blant de beste på kjønnsmangfold hadde 15 prosent større sannsynlighet til å ha økonomisk resultat som var høyere enn bransjen forøvrig.
✔ Selskaper som var blant de beste på rase/etnisk mangfold hadde 35 prosent større sannsynlighet til å ha økonomisk resultat som var høyere enn bransjen forøvrig.
✔ Selskaper som var blant de dårligste når det gjaldt mangfold i forhold til kjønn og etnisitet/rase hadde statistisk større sannsynlighet til å gjøre det dårligere enn bransjen forøvrig.
✔ Resultatene varierte ut fra land og bransje. For eksempel hadde selskaper i USA med 10 prosent høyere mangfold bland kjønn og etnisitet/rase i ledelsen og styret et resultat som var 1,1 prosent høyere. I Storbritannia hadde tilsvarende selskaper resultat som var 5,8 prosent høyere.
McKinsey påpeker at forskningen viser at det er en korrelasjon mellom mangfold og resultat, men forskningen viser ikke at større mangfold i styret og ledelsen automatisk fører til bedre resultat. Imidlertid viser forskningen at selskaper som har forpliktet seg til å jobbe med å få etablert større mangfold er mer suksessfulle. Men hvorfor er det slik? For å finne svar på dette har de gått gjennom flere studier relatert til mangfold. Disse studiene ga en rimelige hypoteser om hvorfor det var bedre resultat i selskaper med større mangfold i styret og ledelsen. Den viktigste årsaken som McKinsey identifiserte var at et sterkt fokus på kvinner og etnisk minoritet førte til større rekrutteringsunivers slik at det økte sannsynligheten for å finne talenter. Andre viktige årsaker var at økt mangfold fører til bedre kundefokus, økt medarbeidertilfredshet og bedre beslutninger.
Forskningen utført av BCG og Technical University of Munich omfattet 171 større tyske, sveitsiske og østerrikske selskaper der de gjennomførte en empirisk analyse for å forstå forholdet mellom mangfold i ledelse og innovasjon/inntekter fra nye produkter og tjenester. Blant de selskapene som deltok i undersøkelsen hadde en tredjedel færre enn 1.000 ansatte, en fjerdedel hadde over 10.000 og 42 prosent hadde fra 1.000 til 10.000. Selv om forskningen er konsentrert i en bestemt geografisk region, er forskerne av den oppfatning av at resultatene også gjelder globalt. Rapporten fra forskningen viser blant annet:
✔ Selskaper med høyere grad av mangfold lykkes bedre med å skape mer inntekter fra nye produkter og tjenester.
✔ Det er ikke bare én type mangfold i ledelsen som betyr noe. Studien viser at både kvinner samt personer fra andre land, næringer eller selskaper gir positivt resultat.
✔ Ledelsens mangfold synes å ha en særlig positiv effekt på komplekse selskaper – de som har flere produkter eller som opererer i flere bransjer. Betydning av økt mangfold øker også med selskapets størrelse.
✔ Studien viser at det ikke kan påvises noen positiv effekt av å høy kvinnerepresentasjon blant de ansatte – kvinnene må sitte i lederstillinger. Studiene viser også at den positive kvinneeffekten først slår til når kvinnene utgjør minst 20 prosent av ledelsen.
✔ Studiene viser at økt mangfold i aldersspenn hadde motsatt effekt, nemlig at dette ga signifikant dårligere resultat når det gjelder innovasjon/inntekter fra nye produkter og tjenester. I følge forskerne tyder dette på at selskapene enda ikke har lært å dra nytte av en bredde i alderssammensetningen.
Forskningen fra McKinsey og BCG/Technical University of Munich peker i samme retning – økt mangfold fører til bedre resultat. Forskningen viser at det ikke bare er bedre kjønnssammensetning som fører til bedre resultat. Også mangfold når det gjelder bransjeerfaring, nasjonal opprinnelse og karrièrevei har stor betydning. Videre viser forskningen at mangfoldseffekten gjør seg mest gjeldende i store selskaper og/eller selskaper som har en bredde i sin produktportefølje.
Lær mer om styrearbeid, inkludert styrets sammensetning, på Styreskolen.
Du vil kanskje også like
Disse relaterte artiklene