Kastet på dør ut av styrerommet

Det er ikke sjeldent at maktkamper utspiller seg i styrerommet, spesielt i selskaper som befinner seg i en tidlig utviklingsfase. Disse kampene kan springe ut fra ulike årsaker, som for eksempel uenigheter om selskapets strategiske kurs, personlige konflikter eller interessekonflikter.

Et eksempel på en slik intern strid i styrerommet er maktkampen i bioteknologiselskapet Oncoinvent AS, som nylig ble omtalt i Finansavisen under overskriften "Kastet på dør etter strid for åpen scene". Denne striden stod mellom styreleder Roy Hartvig Larsen og styremedlem Ingrid Teigland Akay. Roy Hartvig Larsen er gründer av Oncoinvent AS og selskapets største eier. Han har tidligere stått bak selskaper som Algeta og Nordic Nanovector. 

Ingrid Teigland Akay er sjef for fondet Hadean Venture, som er Oncoinvent tredje største eier. Hun er utdannet lege, har en MBA fra London Business School og har solid investeringserfaring. Hun investerer imidlertid ikke i selskaper med mindre hun får plass i styret, noe hun fikk i 2020 da Hadean Venture investerte i Oncoinvent. 

Tre år senere utfordret hun styreleder Roy Hartvig Larsen da hun ønsket stillingen som styreleder selv. Bakgrunnen var at hun mente at Larsen ikke egnet seg som styreleder da hans habilitet var tvilsom på grunn av hans roller i konkurrerende firmaer. Larsen på sin side, med støtte fra medgrunder Øyvind Bruland, karakteriserte Akays opptreden som uforskammet og respektløs, noe som ledet til gjentatte sammenstøt mellom de to. 

Situasjonen tilspisset seg da nominasjonskomiteen, anført av Larsens bror, valgte å ekskludere Akay fra den foreslåtte nye styresammensetningen. Larsen hadde i forkant gjort det klart for nominasjonskomiteen at han ville trekke seg fra styret hvis Akay ikke ble utelukket. Som respons forsøkte Akay, sammen med sine støttespillere, som inkluderte daglig leder John A. Alfheim, Stein Erik Hagen, Sundt-familien og andre betydningsfulle skikkelser i norsk næringsliv, å fjerne Larsen. I tillegg la styremedlem Leiv Askvig hodet sitt på blokken ved å informere om at han ville trekke seg fra styret hvis Ingrid Teigland Akay ble kastet ut av styret. 

I prosessen utformet Akay og Askvig et brev til aksjonærene der de blant annet skrev at de mente at Larsen ikke var egnet til å lede selskapet videre på grunn av hans mange roller i delvis direkte konkurrerende radiofarmasøytiske selskaper og prosjekter. Disse rollene mente de skapte interessekonflikter for Oncoinvent, og at selskapet sto i fare for å bli skadelidende. I aksjonærbrevet poengterte de også at valgkomiteens forslag var uten representasjon fra investorsiden. I tillegg beskyldte de Larsen for å ha instruert sin bror, Trond Larsen, som var valgkomiteens leder. I brevet lanserte de i stedet Ingrid Teigland Akay som ny styreleder, og la frem et nytt forslag til styre uten Roy Hartvig Larsen.

Larsen svarte på dette med et skarpt brev der han forsvarte sin strategi og rolle i selskapet. Han anklaget Akay og hennes fraksjon for å forfekte egne interesser, ved å blant annet presse gjennom en emisjon til dårlig aksjekurs. 

Maktkampen stoppet ikke med det. På nytt rykket Akay og Askvig ut og der de gikk til angrep på Larsen, som igjen ble avvist av Larsen. Etter en lang kamp, med forskjellige brev til selskapets aksjonærer, gikk Roy Hartvig Larsen seirende ut på generalforsamlingen. Larsen, med sine 20 prosent av aksjene, hadde blant annet fått med seg selskapets nest største eier, John Fredriksen (9 prosent), og fjerde største eier Erik Must (4 prosent) på sin side. 

Det nye styret består nå av Roy Hartvig Larsen som styreleder og styremedlemmene Mona E. Rootwelt-Revheim, Petter Jan Fjellstad, Thora Johanna Jonasdottir og Øyvind Sverre Bruland. 

Daglig leder Jan Alfheim valgte å slutte i selskapet i protest etter å ha valgt Ingrid Teigland Akay sin side i maktkampen. Ny daglig leder er Lars John Anders Månsson.

Håndtering av maktkamper

Ingen konflikter er identiske, og dette gjelder også for maktkamper der flere styremedlemmer konkurrerer om stillingen som styreleder. Slike maktkamper kan vokse frem fra strategiske uenigheter, der ulike visjoner for selskapets fremtidige retning støter sammen, og hvor diskusjoner rundt risikovilje må balanseres mot en mer varsom tilnærming. Av og til kan det være personlige egoer og ambisjoner som faktisk driver konfliktene, med en overhengende trang til makt og innflytelse. Disse ambisjonene kan lett misforstås som et oppriktig ønske om å gjøre det som er best for selskapet.

Interessekonflikter kan også ofte spille inn, med finansielle motiver som ofte ligger skjult bak strategiske forslag. Skiftende aksjonær-sammensetning bringer også nye aktører til bordet, som med friske ideer og perspektiver kan utfordre gründerens tidligere ubestridte autoritet. 

En effektiv håndtering av maktkamper krever et sterkt fokus på kommunikasjon og oppbygging av tillit. Det er viktig å sørge for regelmessig og åpen dialog blant styremedlemmer, samt mellom styret og aksjonærene. Det kan ofte være fordelaktig å benytte uavhengige rådgivere for å fasilitere diskusjoner om følsomme eller potensielt kontroversielle emner. En regelmessig evaluering av styrets arbeid kan bidra til å identifisere konflikter på et tidlig stadium. Videre er det viktig å implementere en grundig prosess for due diligence i forbindelse med potensielle nye styremedlemmer for å avdekke og vurdere mulige interessekonflikter.

En nøye vurdering av styrets sammensetning og dynamikk er viktig for å oppnå en konstruktiv balanse. Tydelig rollefordeling og en forståelse av hvilken kompetanse hver enkelt tilfører styrearbeidet er essensielt for å minimere potensialet for konflikter. Bevissthet om maktbalansen og autoriteten internt i styret er også sentralt.

Et grep styret kan gjøre før de velger en ny leder, er å be alle styremedlemmene om å svare på en undersøkelse, der de identifiserer de styremedlemmene som styret ikke kunne klart seg uten. Dette vil kunne være et nyttig tiltak for å identifisere om noen av de styremedlemmene som ønsker posisjonen, er verdsatt av de øvrige styremedlemmene.