Hva er et vanlig styrehonorar? Det korte svaret er at det varierer svært mye. Et styreverv kan være ulønnet, mens styreledere i enkelte store børsnoterte selskaper mottar flere millioner kroner i året.
For de fleste ligger nivået et sted imellom.
Hvor mye et styremedlem bør få betalt, avhenger blant annet av virksomhetens størrelse og kompleksitet, hvor mye tid vervet krever, hvilket ansvar styret har og hvilken kompetanse selskapet ønsker å tiltrekke seg.
Vi har derfor laget e-boken "Hva kan du forvente i styrehonorar?", hvor vi går grundig gjennom ulike sider ved styrehonorar. Her har vi blant annet samlet konkrete honorartall for børsnoterte selskaper, SMB, oppstartsselskaper, stiftelser og boligselskaper, og ser nærmere på hvordan honoraret fastsettes, ulike modeller for godtgjørelse og skattereglene.
I denne bloggen får du en oppsummering av noen av de viktigste funnene og vurderingene fra e-boken.
Hva bestemmer størrelsen på styrehonoraret?
Det finnes ingen generell sats for styrehonorar. To selskaper med omtrent samme omsetning og antall ansatte kan også ha svært forskjellige behov.
Et styre som primært håndterer de formelle styreoppgavene, kan ha en relativt begrenset arbeidsbelastning. I andre selskaper forventes styret å være en aktiv sparringspartner for daglig leder, bidra i strategiarbeidet, følge opp finansiering og større investeringer eller bistå selskapet med relevant erfaring og nettverk.
Styrets ansvar må også tas med i vurderingen. Styremedlemmer har et personlig ansvar for å utføre vervet på en forsvarlig måte, og ved uaktsomhet eller pliktbrudd kan det oppstå personlig erstatningsansvar.
Arbeidsmengde, ansvar, kompetanse og virksomhetens kompleksitet er derfor naturlige utgangspunkter når honoraret skal fastsettes.
Et for lavt honorar kan også gjøre det vanskeligere å rekruttere styremedlemmer med den kompetansen og kapasiteten selskapet trenger. Samtidig er et høyt honorar ingen garanti for et godt styre. Utfordringen er å finne et nivå som står i forhold til både arbeidsinnsatsen, ansvaret og verdien styret forventes å tilføre.
Hva får styremedlemmer på Oslo Børs?
Børsnoterte selskaper er den delen av markedet hvor vi har best tilgang til konkrete honorartall.
Kapitals kartlegging av 140 børsnoterte selskaper i 2026 viser at gjennomsnittlig honorar til et aksjonærvalgt styremedlem var 400 000 kroner, mens medianen var 370 000 kroner.
For styreledere var gjennomsnittet 815 000 kroner, mens medianen var 650 000 kroner. Mer enn 20 styreledere mottok minst én million kroner.
Ansattevalgte styremedlemmer mottok i gjennomsnitt 290 000 kroner. I rundt to tredjedeler av selskapene med ansattevalgte styremedlemmer var honoraret lavere enn for de aksjonærvalgte, mens rundt en tredjedel ga samme honorar.
Honoraret fastsettes normalt for perioden fra én ordinær generalforsamling til den neste, altså omtrent ett år. Komitéhonorar og godtgjørelse for andre særskilte oppgaver kan komme i tillegg.
Forskjellen mellom gjennomsnitt og median er verdt å merke seg. Enkelte svært høye honorarer trekker gjennomsnittet opp. Medianen kan derfor gi et bedre bilde av hva som er et mer typisk honorarnivå blant de børsnoterte selskapene.
Hva med styrehonorar i mindre selskaper?
For små og mellomstore selskaper finnes det langt mindre offentlig statistikk. Variasjonen er også større.
Basert på våre erfaringer ligger honoraret til ordinære styremedlemmer i små og mellomstore selskaper ofte mellom 10 000 og 250 000 kroner per år. Det store spennet illustrerer hvor vanskelig det er å snakke om ett riktig styrehonorar for et privat selskap.
Et mindre eierstyrt selskap med få møter har andre behov enn en vekstbedrift med eksterne investorer, krevende finansiering eller internasjonale ambisjoner. Relevant erfaring, nettverk og evne til å åpne dører kan også ha betydelig verdi for selskapet.
Styreleder honoreres normalt høyere enn de øvrige styremedlemmene fordi rollen gjerne innebærer mer arbeid og et særskilt ansvar for å organisere styrets arbeid.
Vil du se flere honorartall?
I vår gratis e-bok har vi samlet konkrete tall og referansepunkter for børsnoterte selskaper, SMB, oppstartsselskaper, stiftelser og boligselskaper.
Oppstartsselskaper kan tenke annerledes
I oppstarts- og vekstselskaper er kontanter ofte en knapp ressurs. Samtidig kan nettopp disse selskapene ha stort behov for erfarne styremedlemmer som kan bidra med kompetanse, nettverk, kapitalinnhenting og erfaring med å bygge selskaper.
Derfor kan styregodtgjørelsen se annerledes ut enn i mer etablerte selskaper. En kartlegging Shifter gjennomførte blant norske oppstartsselskaper viste stor variasjon i hvordan styremedlemmene ble kompensert. Noen fikk kontant honorar, noen fikk aksjer eller opsjoner, mens andre ikke mottok noen godtgjørelse.
Aksjer eller opsjoner kan være særlig aktuelt når selskapet ønsker å spare kontanter og samtidig gi styremedlemmet en økonomisk interesse i den langsiktige verdiutviklingen. Eierskap kan også gjøre det mulig å tiltrekke personer som ellers ville forventet et høyere kontant honorar. Samtidig må slike ordninger vurderes opp mot styrets uavhengighet og rollen styremedlemmene skal ha.
Hvor mye et styremedlem får i kontanter eller eierskap varierer betydelig med selskapets størrelse og utviklingsfase. Det gjør det særlig viktig å se på relevante sammenligningstall når godtgjørelsen skal fastsettes.
Stiftelser
Mye styrearbeid i norske stiftelser gjøres uten honorar, men det er store forskjeller mellom stiftelsene som betaler styret. Størrelse, arbeidsmengde og ansvar har betydning.
Stiftelsestilsynet har gjennomført en omfattende kartlegging av godtgjørelse til styrene i norske stiftelser. Undersøkelsen viser blant annet at mange stiftelser ikke betaler styrehonorar, og at honorarnivået generelt øker med stiftelsens størrelse. Det er også betydelige forskjeller mellom ulike typer stiftelser.
Variasjonen er stor. Enkelte styreverv er ulønnede, mens styreledere i de største stiftelsene kan motta honorarer på flere hundre tusen kroner. Det illustrerer hvorfor både stiftelsens størrelse, kompleksitet og kravene som stilles til styret bør tas med i vurderingen når honoraret fastsettes.
Stiftelser skiller seg også fra aksjeselskaper ved at de ikke har eiere som gjennom en generalforsamling fastsetter styrehonoraret. Som hovedregel fastsetter styret selv godtgjørelsen til styremedlemmene. Stiftelsesloven krever at godtgjørelsen står i rimelig forhold til arbeidet og ansvaret som følger med vervet. Stiftelsestilsynet kan sette ned et honorar som er urimelig høyt.
Borettslag og sameier
For borettslag og sameier finnes det nyere og omfattende referansetall. OBOS har kartlagt honorarene i flere tusen boligselskaper, og tallene viser tydelig at honoraret per bolig normalt faller når boligselskapet blir større. I boligselskaper med 6 til 30 boenheter ligger gjennomsnittet på 2 409 kroner per bolig per år, mens nivået er 1 268 kroner i boligselskaper med mer enn 250 boenheter.
Solibo oppgir til Norges Huseierforbund at samlet styrehonorar ofte ligger mellom 1 500 og 2 500 kroner per boenhet per år. Arbeidsmengden kan imidlertid variere betydelig. Et styre som gjennomfører en omfattende rehabilitering kan ha en helt annen arbeidsbelastning enn et styre i et tilsvarende boligselskap uten større prosjekter.
Hvordan fastsettes styrehonoraret?
I et aksjeselskap er det generalforsamlingen som fastsetter godtgjørelsen til styret. Styremedlemmer har ikke automatisk krav på honorar etter aksjeloven. I selskaper med valgkomité kan denne ha som oppgave å foreslå nivået på styrehonoraret. I andre selskaper kan innstillingen avklares i forkant gjennom dialog mellom styreleder og eierne.
Honoraret fastsettes ofte for perioden fra én ordinær generalforsamling til den neste, men kan også knyttes til regnskapsåret eller kalenderåret. Det kan fastsettes på forhånd for kommende periode eller etterskuddsvis for perioden som er gjennomført.
Fast årlig honorar er vanligst, eventuelt kombinert med møtehonorar eller tillegg for ekstra arbeidsinnsats. Et fast honorar har blant annet den fordelen at det tar høyde for at styrearbeidet ikke bare skjer i møtene. Forberedelser, dialog med ledelsen og oppfølging mellom møtene kan utgjøre en betydelig del av arbeidsinnsatsen.
I enkelte selskaper brukes også aksjer eller opsjoner som en del av godtgjørelsen. Det kan gi styremedlemmene en økonomisk interesse i selskapets langsiktige verdiutvikling, men kan samtidig utfordre styrets uavhengighet. For børsnoterte selskaper anbefaler Den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse (NUES) at styregodtgjørelsen ikke er resultatavhengig, og at opsjoner ikke utstedes til styremedlemmer.
Det finnes derfor flere måter å sette sammen styregodtgjørelsen på. Hvilken modell som passer best, avhenger blant annet av selskapstype, arbeidsbelastning og hvilken rolle styret skal ha.
Så hva er et riktig styrehonorar?
Det finnes ikke ett beløp som passer alle.
Et godt utgangspunkt er å vurdere hva selskapet faktisk forventer av styret. Hvor mye tid skal medlemmene bruke? Hvilket ansvar følger med vervet? Hvilken kompetanse ønsker selskapet å tiltrekke seg? Og hvilken rolle skal styret spille i virksomhetens utvikling?
Deretter kan honoraret sammenlignes med relevante markedsdata.
Vil du gå grundigere inn i tallene, har vi samlet konkrete honorartall og referansepunkter for børsnoterte selskaper, SMB, oppstartsselskaper, stiftelser og boligselskaper i e-boken "Hva kan du forvente i styrehonorar?".
Her går vi også grundigere gjennom hvordan styrehonoraret fastsettes, ulike modeller for godtgjørelse, aksjer og opsjoner, styreansvarsforsikring, skatt og utviklingen i honorarnivåene over tid.
Del
Styreansvarsforsikring: En beskyttelse også for styrer som gjør alt riktig
Valg av styreportal – en praktisk veileder
