Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Hva kan du forvente i styrehonorar?

Et styre med smileyansikter, fra sint til blid.

Mange tar på seg et styreverv fordi de ønsker å være med på å skape noe, lære nye bransjer å kjenne eller bygge et større nettverk. Andre igjen ser nok på styreverv som en ekstra inntektsmulighet, og det er ikke noe feil med det, ettersom et styreverv ofte kan være tidkrevende, noe som reduserer andre inntektsmuligheter.

I tillegg vil et styreverv trolig føre til redusert fritid, da du som styremedlem må stå i kontinuerlig «beredskap». Når du i tillegg tar på deg et stort ansvar og forhåpentligvis bidrar til økt verdiskaping, er det ikke urimelig å forvente en rettferdig godtgjørelse for bidraget. Men, hva kan du forvente å få betalt som styremedlem?

Hva viser undersøkelser?

For å danne seg et bilde av hvordan selskapene på Oslo Børs honorerer sine styremedlemmer har tidsskriftet Kapital (18/2020 og 19/2020) sammen med Styreinformasjon kartlagt 136 selskaper der det blant annet er hentet ut informasjon fra generalforsamlinger som ble avhold i 2020. Denne viser:

  • Det er 11 selskaper som betaler styreleder over 1 million kroner i styrehonorar, der DNO ligger på topp med 7,1 millioner kroner i honorar til sin styreleder.
  • Snitthonorar til styreleder er 572 000 kroner, som er en økning på 3,2 prosent fra året før.
  • Snitthonorar for aksjonærvalgte styremedlemmer er 290 000 kroner, som er en økning på 7,5 prosent fra året før. 
  • Snitthonorar for ansattevalgte representanter til styret er kr 215 000 kroner, som er en økning på 10 prosent fra året før.  
  • Rundt halvparten av selskapene har vedtatt styrehonorar på forskudd slik at styremedlemmene får langt større kontroll på hva de kan forvente i honorar.

Tallene over viser bare grunnhonoraret. Tillegg for eventuelle styrekomiteer, konsulentoppdrag og annet kommer i tillegg. Undersøkelse viser at styreledere tjener i snitt rundt det dobbelte av det aksjonærvalgte styremedlemmer tjener. 

Kartleggingen viser at det har vært en økning i styrehonoraret de siste årene, men det følger også med et stadig større personlig ansvar og stadig flere tidskrevende oppgaver.

Undersøkelser som er gjort blant styreledere i store selskaper viser at de bruker 40–50 prosent av tiden sin på styrevervet, noe som gjør det svært krevende å ha en vanlig jobb ved siden av vervet. Skal bedriftene klare å tiltrekke seg de beste kandidatene må selvfølgelig bedriftene også være villig til å gi kandidatene en rimelig kompensasjon.

Like fullt, til tross for at styreledere i norske børsnoterte selskaper nå får bedre betalt er honoraret langt unna deres nordiske naboer. I Dagens Næringsliv kunne man for en tid tilbake lese at styreledere i Sverige får dobbelt så godt betalt som deres norske kolleger mens honoraret i Danmark er hele tre ganger så høyt som i Norge. Videre fremkommer det at honoraret til styreledere i de børsnoterte selskapene er langt unna honoraret til konsernsjefen – noe som gjør det mindre fristende å gå fra en topplederjobb for å bli styreleder.

Styrehonorar til SMB-segmentet

Hva er så nivået på styrehonorar i mindre bedrifter? Her er snitthonoraret en god del lavere enn for børsnoterte selskaper – selv om både det personlige ansvaret og arbeidsmengden i noen tilfeller kan være like stor.

Personlig erfaring er at det er stor variasjon i SMB-segmentet – blant annet hvilke avlønningsmodeller som benyttes. Noen argumenterer for at det samlede honoraret bør være på samme nivå som daglig leders lønn, mens andre mener honoraret bør beregnes ut fra en kombinasjon av medgått tid, kompetanse og ansvar.

Vår erfaring er at honoraret ofte settes ut fra en skjønnsmessig vurdering basert på selskapets størrelse, økonomi og hvilken verdi selskapet får ut av styret – i et intervall fra 10 000 kroner til 250 000 kroner per år for ordinære styremedlemmer. En ting som kan være verdt å få med seg er at det er blitt mer vanlig å honorere styret gjennom aksje- og opsjonsprogram. Dersom bedriften har stram likviditet kan dette være en alternativ måte å bli kompensert på.

Våre erfaringer stemmer godt overens med det resultat som nettavisen Shifter fikk etter at de nylig spurte 49 oppstartsselskaper om hvordan de kompenserer styret. Selv om tallgrunnlaget fra denne undersøkelsen er noe tynt, kan man likevel danne seg et bilde av nivået. Undersøkelsen fra Shifter viste følgende:

Selskaper som har under en million kroner i omsetning:

  • 64 prosent kompenserer ikke styremedlemmer og 55 prosent kompenserer ikke styreleder.
  • De som kompenserer styremedlemmer, ga i snitt mellom 26 000 og 50 000 i honorar per år, eller i snitt 0,35 prosent i aksjer per styremedlem per år.
  • De som kompenserer styreleder ga i snitt mellom 51 000 og 75 000 i honorar per år, eller 0,35 prosent i aksjer per år.

Selskaper med mellom 1 og 10 millioner i omsetning:

  • 64 prosent kompenser verken styremedlemmer eller styreleder.
  • De som kompenserer styremedlemmer ga i snitt 10 000-25 000 kroner i honorar per år, eller mellom 26 000-50 000 kroner i aksjeverdi per år.
  • De som kompenserer styreleder ga i snitt 50 000 kroner i honorar per år, eller om lag 60 000 kroner i aksjeverdi per år.

Selskaper med mellom 10,1 og 25 millioner i omsetning:

  • Samtlige kompenserte styremedlemmer, men kun 66 prosent kompenserer styreleder.
  • De som kompenserer styremedlemmer ga i snitt 26 000-50 000 i honorar per år, eller 0,125 prosent aksjer per medlem per år.
  • De som kompenserer styreleder ga i snitt 50 000-75 000 kroner eller 0,125 prosent i aksjer per år.

Selskaper over 25 millioner i omsetning:

  • Alle de fire selskapene som svarte kompenserte både sine styremedlemmer og styreleder.
  • Ett selskap (som omsetter for mellom 25 millioner og 100 millioner) ga mellom 10 000 og 25 000 per år i kompensasjon til styremedlemmene, samt mellom 26 000 og 50 000 per år til styreleder.
  • To selskaper som hadde over 100 millioner i omsetning ga i snitt rundt 100 000 kroner til styremedlemmer og over 100 000 kroner i året til styreleder.
  • Ett selskap med over 100 millioner i omsetning ga 0,1-0,25 prosent i aksjer til styremedlemmer per år og mellom 0,26 og 0,5 prosent i aksjer til styreleder per år.

Undersøkelsen fra Shifter viste også at mange av selskapene fikk svært lite eller ingen verdi ut av styret – noe som kan tyde på at oppstartselskaper sliter med å rekruttere de beste kandidatene inn i styret eller at selskapene er lite flinke til å engasjere sine styrer. 

Hva har man krav på av honorar?

Loven gir ikke styremedlemmer noen rett til godtgjørelse for sin innsats. Dette gjelder uavhengig av hvor krevende et slikt verv viser seg å være, eller hvor stor risiko vedkommende tar på seg. Nye styremedlemmer ønsker derfor ofte en garanti, eller i det minste en indikasjon på hva godtgjørelsen skal ligge på, før de aksepterer et nytt styreverv.

Behandlingsform av honorar for styremedlemmer

Aksjeloven inneholder ikke noen inngående regler for hvordan behandlingen som leder til styrehonoreringen skal være, men formelt er det eierne, gjennom generalforsamlingsvedtak, som fastsetter størrelsen på godtgjørelse til styremedlemmene.

I selskaper hvor generalforsamlingen velger en valgkomité til å forberede styrevalget, kan denne også ha til oppgave å foreslå styremedlemmenes honorarer. For øvrige selskaper er det ofte en prosess mellom styrets leder og de største aksjonærene i forkant av den ordinære generalforsamlingen der det enes om en innstilling.

Relevante lenker

Skatteetaten: Styrehonorar og godtgjørelser i forbindelse med verv

Ønsker du å lære mer om styrearbeid – herunder om styrehonorering – kan du gjøre det på en nettbasert styreskole som du får tilgang til gjennom å teste ut Orgbrain sitt styrerom kostnadsfritt.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Scroll to Top

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies. Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om vår håndtering av informasjonskapsler og personvern i vår personvernerklæring