Styret får tilgang til noe av det mest sensitive et selskap har. Strategi, priser, produktplaner, oppkjøpsplaner og informasjon om kunder og konkurrenter. Hva skjer dersom et styremedlem samtidig har sterke interesser i en konkurrent?
Det er lett å se for seg den mest dramatiske varianten, der noen bevisst bruker styrevervet til å hente ut informasjon. Men problemet trenger ikke skyldes illojalitet. Et fullt ut redelig styremedlem kan ha andre roller eller eierinteresser som gjør at vedkommende ikke burde hatt tilgang til deler av informasjonen.
I 2021 tok daværende konkurransedirektør Lars Sørgard til orde for å utrede et norsk forbud mot styreverv hos konkurrerende selskaper. Fem år senere har vi fortsatt ikke et slikt generelt forbud i Norge. Problemstillingen har samtidig fått økt oppmerksomhet internasjonalt.
Hvilke spørsmål bør styret stille?
Når et styremedlem har interesser i en konkurrerende virksomhet, vil mange raskt tenke på inhabilitet. Må styremedlemmet forlate møtet når en bestemt sak behandles? Det er et viktig spørsmål, men vurderingen bør ikke stoppe der.
Hvilke andre styreverv, roller og eierinteresser har kandidaten eller styremedlemmet? Kan noen av disse komme i konflikt med selskapets interesser? Hvilken informasjon bør et styremedlem med tilknytning til en konkurrent ikke få tilgang til?
Styret bør også tenke gjennom hvordan slike situasjoner skal håndteres i praksis. Skal styremedlemmet ha tilgang til alle styrepapirene? Når må vedkommende forlate møtet? Hvordan skal vurderingen og håndteringen dokumenteres i protokollen? Dette er spørsmål det er bedre å ha tatt stilling til før en konkret konflikt oppstår.
Habil, men likevel et problem
Aksjeloven § 6-27 regulerer når et styremedlem er inhabilt. Et styremedlem skal ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av en sak der vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse. Men et styremedlem kan være habil etter aksjeloven og likevel få tilgang til informasjon som skaper konkurranserettslige problemer.
Konkurrenter skal opptre uavhengig av hverandre. Informasjon om blant annet priser, strategier, kunder og markedsplaner kan være konkurransesensitiv. Dersom slik informasjon flyter mellom konkurrerende selskaper, kan det komme i konflikt med konkurranseloven § 10. Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 10 kan Konkurransetilsynet ilegge foretak overtredelsesgebyr etter konkurranseloven § 29, på inntil 10 prosent av foretakets omsetning.
Når interessekonflikten blir permanent
En interessekonflikt i en enkelt sak lar seg normalt håndtere. Styremedlemmet kan fratre under behandlingen, og dette kan dokumenteres i protokollen. Det blir vanskeligere dersom dette skjer ofte, og problemet kan være større enn hvilken informasjon styremedlemmet får tilgang til.
Da Lars Sørgard tok opp problemstillingen i 2021, stilte han også spørsmål ved om enkelte saker kan bli holdt utenfor styrebehandlingen fordi man vet at en person med interesser hos en konkurrent sitter rundt bordet. I så fall påvirkes selve styrearbeidet, selv om ingen nødvendigvis deler informasjon de ikke skulle ha delt. Informasjon flyter dessuten ikke bare gjennom styrepapirer og formelle møter, men også gjennom diskusjoner og uformelle samtaler.
Hvis et styremedlem stadig må holdes utenfor når styret diskuterer strategi, priser, produktutvikling, kunder eller markedet, bør styret stille et mer grunnleggende spørsmål. Er det hensiktsmessig at vedkommende sitter i styret?
Et kjent eksempel er Eric Schmidt, som satt i Apples styre samtidig som han var konsernsjef i Google. Etter hvert som Apple og Google i økende grad konkurrerte på de samme områdene, måtte Schmidt holdes utenfor stadig større deler av styremøtene. I august 2009 trakk han seg fra styret.
Problemstillingen er heller ikke bare historisk. I desember 2024 trakk to Tencent-oppnevnte styremedlemmer seg fra styret i Epic Games etter en undersøkelse fra amerikanske konkurransemyndigheter. Tencent er samtidig morselskapet til Riot Games, som konkurrerer med Epic Games. Amerikanske myndigheter har de senere årene rettet betydelig oppmerksomhet mot slike styrekoblinger mellom konkurrerende virksomheter. USA har regler som i bestemte tilfeller forbyr samme person å sitte i styret hos konkurrerende selskaper, og i januar 2026 ble terskelverdiene for når disse reglene kommer til anvendelse, oppdatert.
Fortsatt ikke noe generelt forbud i Norge
I Norge finnes det fortsatt ikke noe generelt forbud mot å sitte i styret hos konkurrerende selskaper. Konkurranselovutvalget la frem sin gjennomgang av konkurranseloven i desember 2025. Utvalgets vurdering var at dagens lov i hovedsak fungerer godt, men foreslo samtidig flere endringer i regelverket.
Et styremedlem med interesser hos en konkurrent kan få tilgang til sensitiv informasjon, måtte holdes utenfor sentrale deler av styrearbeidet eller påvirke hvilke saker resten av styret velger å diskutere.
Mye av ansvaret ligger derfor hos det enkelte styret. Styret bør kjenne styremedlemmenes øvrige roller og interesser, og mulige konflikter bør vurderes før nye styremedlemmer velges, ikke først når en vanskelig sak ligger på bordet. Styret bør også ha en klar praksis for tilgang til styredokumenter, habilitetsvurderinger og protokollføring når en interessekonflikt oppstår.
Ingen ønsker en spion i styret. Men den største risikoen er kanskje ikke styremedlemmet som bevisst forsøker å få tak i informasjon. Det kan like gjerne være et styremedlem alle har tillit til, men som har andre roller og interesser som gjør at vedkommende ikke burde hatt tilgang til deler av informasjonen.
