Hvordan ville næringslivet ha sett ut i dag hvis kvinner siden tidens morgen hadde hatt samme representasjon i styrerommene som menn? Sannsynligvis bedre. Mye bedre!
Det begynner å bli godt dokumentert at økt mangfold bidrar til bedre og mer verdiskapende styrearbeid. Forskning som går mange år tilbake viser at økt kvinneandel utløser flere meninger og perspektiver i styrets drøftinger. Økt kvinneandel bidrar også til at økt innovasjon samt til at styremedlemmene er bedre forberedte og mer engasjerte. Dette betyr at engasjerte kvinner i styret påvirker de øvrige medlemmene positivt, inkludert mennene.
I dette innlegget vil jeg gi et historisk perspektiv på kvinnenes inntreden i styrerommet, der jeg vil trekke frem noen pionerkvinner som har banet vei.
Selv om samfunnet i dag i stor grad sikter mot å gi alle like muligheter, er kun 20 prosent av styrerepresentantene i norske aksjeselskaper kvinner. Til sammenligning er andelen kvinnelige styremedlemmer i allmennaksjeselskaper, som har krav om kjønnsbalanse, 43 prosent. Disse tallene gjelder for det totale antallet styreverv, og enkelte har flere styreverv. Menn har oftere flere styreverv enn kvinner. Blant kvinnelige styremedlemmer er 15 prosent styremedlemmer i mer enn ett foretak. Tilsvarende andel for menn er 31 prosent.
Lovkrav til kjønnssammensetningen i styrer i flere foretaksformer trådte i kraft 1. januar 2004. Det var en markant økning i kvinnelige styremedlemmer i perioden fra 2004 til 2009. I perioden fra 2009 til 2022 økte denne andelen fra 40 til 43 prosent for allmennaksjeselskaper. Andelen kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskaper økte fra 15 til 17 prosent fra 2004 til 2009, og fra 17 til 20 prosent fra 2009 til 2022. For å øke andelen av kvinner i styrerommet, vil det fra 2024 bli innført et nytt krav til kjønnsbalanse i norske styrer.
Selv om kjønnsbalansen i styrerommet har bedret seg de siste tiårene, har denne utviklingen ikke kommet av seg selv. Mange har jobbet hardt for endringer i loven og for å fremme dyktige kvinner, men det finnes også kvinner som historisk sett har banet vei inn i styrerommet gjennom sine enestående prestasjoner. Hvem er disse pionerene, og når markerte de seg?
Det første selskapsstyret, slik vi kjenner det i dag, oppstod i England og Nederland på 1600-tallet, og bestod utelukkende av menn. Å fastslå nøyaktig når den første kvinnen trådte inn i et slikt styre er utfordrende, delvis på grunn av varierende definisjoner av selskapsstyring og begrenset dokumentasjon.
Det som imidlertid er godt dokumentert, er at kvinner historisk sett har vært underrepresentert i næringslivet. Dette skyldes flere forhold, som tradisjonelle normer som favoriserte menn, begrensede muligheter innen høyere utdanning og eiendomsrett, samt utestengelse fra sentrale nettverk. Balansen mellom arbeid og familieliv, mangel på kvinnelige rollemodeller og både direkte og indirekte diskriminering har også påvirket kvinners representasjon. Men fra 1800-tallet ser vi modige kvinner som trosset barrierene og banet vei inn i styrerommet.
Nedenfor vil jeg i kronologisk rekkefølge presentere noen av disse banebrytende kvinnene som har inspirert andre til å følge deres eksempel. Selv om en norsk kvinne er inkludert på listen, domineres den av kvinner fra USA. Dette skyldes delvis at USA har vært ledende innen innovasjon og forretningsutvikling siden 1800-tallet. I tillegg kan tilgangen på data fra USA, sammenlignet med andre land, være en faktor.
Lydia Moss Bradley var ikke bare en pioner innen datidens næringsliv, men hun var også en inspirasjon for mange, både som forretningskvinne, filantrop og forkjemper for kvinners rettigheter. I en tid hvor kvinner sjelden fikk muligheten til å delta i næringslivet på høyt nivå, brøt Lydia barrierer ved å bli en av de første kvinnene i USA som tok plass i et bankstyre. I 1875, som var lenge før kvinner fikk stemmerett i USA, ble hun valgt inn i styret i Peoria's First National Bank. Dette var banebrytende og markerte en viktig milepæl for hva dyktige kvinner kunne oppnå i en overveiende mannsdominert verden.
Reprinted in a Peoria Journal article dated May 25, 1913, Public domain, via Wikimedia Commons
Men Lydia Moss Bradleys arv strekker seg langt utover hennes prestasjoner i næringslivet. Hun viste også en bemerkelsesverdig innsats og forpliktelse innen utdanning. Blant annet grunnla hun Bradley University, et universitet som fortsatt står sterkt den dag i dag.
I 1893, da kvinnelige styremedlemmer var sjeldne, ble Bertha Palmer utnevnt til styret for World's Columbian Exposition (også kjent som Chicago World's Fair). Denne utnevnelsen markerte et betydelig steg i kvinners historie. Chicago World's Fair i 1893 var et storslått arrangement som trakk folk fra alle verdenshjørner for å markere 400-årsjubileet til Christopher Columbus' oppdagelse av Amerika.
Bertha Palmer var kjent for å være en dyktig leder som fikk stor respekt, og hennes bidrag i styrerommet anses som avgjørende for arrangementets suksess.
Clara Abbott var en amerikansk forretningsleder. I en undersøkelse gjort i 2012 går det frem at hun var den første kvinnen som tjenestegjorde som styremedlem i et stort kommersielt selskap i USA. Hun satt i styret for Abbott Laboratories fra 1900 til 1908 og igjen fra 1911 til 1924 før selskapet ble børsnotert. Hun var gift med selskapets grunnlegger, Wallace Abbott.
Abbott Laboratories
I sitt testament overlot hun aksjer til det som i dag er The Clara Abbott Foundation.
Maggie L. Walker var en pioner i tidens finansverden, og hennes innsats har etterlatt en arv som inspirerer kvinner globalt. I 1903 satte hun et markant fotavtrykk i finanssektoren ved å grunnlegge St. Luke Penny Savings Bank og innta rollen som styreleder. Dette var en bemerkelsesverdig bragd, spesielt gitt at hun ikke bare var kvinne, men også afroamerikansk. Hun var født i Richmond, Virginia, kort tid etter den amerikanske borgerkrigen. Hennes mor, Elizabeth Draper, var tidligere slave.
The Browns, Public domain, via Wikimedia Commons
Det er bemerkelsesverdig og imponerende at hun med dette utgangspunktet klarte å komme i posisjon til å lede styret i en bank i en tid da kvinnelige ledere var mangelvare. Maggie L. Walker viste verden at kompetanse og dyktighet ikke hadde noen kjønnsgrenser når det kom til å lede en finansinstitusjon. Gjennom sine prestasjoner var hun med på å bane vei for andre kvinner som ønsket å gjøre karriere innen finans.
Mary Orr var en annen kvinne som brøt ned barrierer i næringslivet. I 1907 ble hun valgt inn som en av de første kvinnelige styremedlemmene i et større internasjonalt selskap da hun ble styremedlem i Remington Typewriter Company.
Typewriter Topics, October 1907
I likhet med Maggie L. Walker kom heller ikke Mary fra en rik familie, og hun giftet seg heller ikke til penger og innflytelse. Faktisk giftet Mary Orr seg aldri. Hun var datteren til en gårdsarbeider og jobbet seg oppover ved hjelp av sin egen innsats og arbeidsvilje.
Ikke bare var Mary Orr en av de første kvinnene i verden som ble utnevnt til styremedlem for et stort internasjonalt selskap, hun ble også anerkjent i 1888 som verdens første mester i hurtigskriving med skrivemaskin.
Marjorie Merriweather Post var datter av C. W. Post, grunnleggeren av Postum Cereal Company, som senere ble General Foods Corporation. Etter hennes fars død i 1914 arvet Marjorie selskapet, og hun ble en av de rikeste kvinnene i USA. Hun ble samme år, i en alder av 27 år, medlem av styret til General Foods Corporation der hun tok en svært aktiv rolle i selskapets beslutningstaking og ledelse.
C. M. Stieglitz, World Telegram staff photographer, Public domain, via Wikimedia Commons
På den tiden var det svært uvanlig for kvinner å involvere seg så aktivt i forretningsdrift. Hennes evne til å navigere og lykkes i denne mannsdominerte verden bidro til å bane vei for fremtidige generasjoner av kvinner i næringslivet.
Lettie Pate Whitehead var en bemerkelsesverdig kvinne som etterlot en varig innvirkning på næringslivet og brøt barrierer i en tid da kvinnelig deltakelse i styrerommet fortsatt var sjelden. I 1934 ble hun valgt som styremedlem i Coca-Cola Company, og hennes inntreden som styremedlem skapte oppmerksomhet og hun satte dermed et betydningsfullt eksempel for andre kvinner. Det er verdt å merke seg at selv om det var andre kvinner før henne som hadde inntatt styreplasser, blir Lettie ofte fremhevet som det første kvinnelige styremedlem i et større konsern.
Public Domain
Lettie tjenestegjorde som styremedlem i Coca-Cola-styret i nesten 20 år, og hennes dedikerte innsats trekkes ofte frem som et viktig bidrag til Coca-Cola vekst og suksess.
Lettie var også en generøs giver. Hun grunnla Lettie Pate Whitehead Foundation i 1945, en veldedig organisasjon som støtter utdannings- og helseprosjekter.
Katharine Graham markerte seg som en av de mest fremtredende figurene i amerikansk næringsliv da hun i 1973 ble den første kvinnelige styrelederen for et Fortune 500-selskap ved å lede The Washington Post Company. Dette var da en bemerkelsesverdig prestasjon på en tid da få kvinner hadde styrelederrollen i store selskaper.
Katharine overtok ledelsen av The Washington Post etter ektemannen Philip Grahams død i 1963. Hennes lederevner ble raskt synlige da hun i 1967 ble utnevnt til selskapets president. Bare seks år senere, i 1973, ble hun både styreleder og administrerende direktør.
Utover journalistikken satte Katharine en standard for kvinnelig lederskap. Hun styrket selskapets økonomiske fotavtrykk ved å diversifisere virksomheten, noe som inkluderte oppkjøp av andre medievirksomheter.
Under hennes ledelse ble The Washington Post et av de mest respekterte mediene i USA. Hun var en pioner i en mannsdominert industri og stod fast i ansiktet av intens politisk og sosialt press. Graham banet vei for fremtidige kvinnelige ledere innen media og utover, og demonstrerte betydningen av prinsippfast, uavhengig og modig ledelse.
Catherine B. Cleary markerte seg sterkt i næringslivet, særlig som en av de første kvinnene i en fremtredende rolle i styrerommene til store selskaper. Ett av Catherine sitt mest fremtredende bidrag var da hun i 1972 ble det første kvinnelige styremedlemmet i General Motors, et av verdens ledende og mest innflytelsesrike bilfirmaer. Dette valget i 1972 var banebrytende og sendte et sterkt budskap om at dyktige kvinner absolutt hadde noe å bidra med i styrerommet.
Boston Public Library
Catherines plass i General Motors styre var intet mindre enn velfortjent. Hun kunne vise til en imponerende karriere, spesielt fra banksektoren hvor hun hadde bevist seg som en dyktig forretningsstrateg. Før sin rolle i General Motors, ledet Cleary First Wisconsin Trust Company. Hennes dype kunnskap innen finans ga henne et unikt innblikk i bedriftsfinansiering, strategisk planlegging og risikostyring, noe som utvilsomt beriket General Motors.
Det finnes mange foregangskvinner i norske styrer. En som i dag nyter stor anerkjennelse og er en rollemodell for mange, er Bente Sollid Storehaug. Jeg har selv gleden av å sitte sammen med henne i styret til Orgbrain, et selskap som utvikler verktøy som gjør det enklere å inneha styreverv.
Bente er kanskje best kjent som gründeren bak Digital Hverdag, et selskap som på slutten av 1990-tallet fusjonerte, børsnoterte seg i Stockholm under navnet Cell Network og oppnådde en markedsverdi på 9 milliarder svenske kroner. I 2000 var det Europas største internett-konsulentselskap. Dette selskapet er i dag kjent som Bouvet ASA på Oslo Børs. I dag har hun mer enn 25 års erfaring som styreleder og styremedlem fra et 40-talls virksomheter i norsk næringsliv, inkludert styreverv i Orgbrain, Hafslund, Eika Gruppen, Polaris Media, Nortel, Lumi-Gruppen, Questback og Europris. Hun er i dag styreleder i det internasjonale SaaS-selskapet Placewise Group, Task Alliance og Ocean Visioneering. Bente er også kjent for sitt pedagogiske bidrag, som inkluderer en rolle som foreleser ved Handelshøyskolen BI.
Hennes karriere startet som landets yngste medlem av Norsk Redaktørforening ved 19 års alder. Over tid har Bente mottatt mange utmerkelser, blant annet ble hun kåret til den syvende viktigste nordmannen på Internett av Kapital Data i 1997, nominert til årets IT-leder av ComputerWorld og kåret til Norges 10. mektigste kvinne av Økonomisk Rapport i 1999, utpekt av Abelia som en av de fremste teknologi-kvinnene i Norge i 2017, finalist i Women´s Board Award i 2018 og tildelt Gulltaggens «Ærespris» i 2023.
Med sitt arbeid har Bente påvirket det digitale landskapet i Norge, inkludert digitalisering av styrearbeidet gjennom sin rolle i Orgbrain. Med sine prestasjoner har Bente blitt en rollemodell for mange kvinner som ønsker å forfølge en karriere i styrerommet.
Den ovenstående listen over foregangskvinner er langt fra fullstendig. Gjennom historien har mange kvinner kjempet utrettelig for å etablere seg i styrerommene, til tross for motgang og fordommer. De kvinnelige pionerene i styrerommene er ikke bare symboler for fremgang; de er bevis på at endring er mulig og nødvendig. Når kvinner bryter barrierer og inntar ledende roller, utfordrer de etablerte normer og skaper nytt rom for mangfold i beslutningsprosessene. Deres tilstedeværelse gir et bredere perspektiv, og som mange studier har vist, kan dette føre til bedre resultater, større innovasjon og en mer inkluderende kultur.
La meg avslutte med spørsmålet jeg startet med. Hvordan ville næringslivet ha sett ut i dag hvis kvinner siden tidens morgen hadde hatt samme representasjon i styrerommene som menn? Alt tyder på at svaret er: betydelig bedre!