Mange virksomheter bruker digitale løsninger for styrearbeidet som ble valgt for flere år siden, enten det er egenutviklede systemer eller løsninger fra eksterne leverandører. Mange av disse løsningene fungerer godt, og det var gode grunner til at de ble valgt. Samtidig åpner teknologiutviklingen stadig nye muligheter. Her får du seks spørsmål som kan hjelpe deg med å vurdere om dagens løsning fortsatt dekker virksomhetens behov.
Tenk på hvor mye teknologien vi bruker i hverdagen, har utviklet seg de siste årene. Vi logger inn med ansiktsgjenkjenning eller fingeravtrykk, finner informasjon på sekunder og bruker tjenester som blir stadig enklere å bruke. Denne utviklingen påvirker også forventningene våre til digitale arbeidsverktøy, inkludert styreportaler.
I et tidligere blogginnlegg, «Håndterer dere styrearbeidet à la 1999?», skrev vi om hvordan styrearbeidet kan være digitalisert uten at arbeidsprosessene nødvendigvis har blitt modernisert. Det samme gjelder verktøyene vi bruker. Også digitale løsninger bør jevnlig vurderes opp mot mulighetene som finnes i dag.
I styrearbeidet er sikkerhet, kontroll og brukervennlighet viktig. En sentral utfordring ved utvikling av styreportaler er å kombinere høy informasjonssikkerhet med en enkel og fleksibel brukeropplevelse. Dette krever en gjennomtenkt teknologisk arkitektur der sikkerhet er en integrert del av løsningen. Et godt teknologisk fundament gir større muligheter for å videreutvikle funksjonalitet og brukervennlighet, samtidig som nye sikkerhetsutfordringer kan håndteres.
Samtidig har forventningene til digitale arbeidsverktøy økt. Løsningene bør være intuitive, universelt utformet og fungere godt på ulike enheter. Teknologiutviklingen åpner også for bedre samspill mellom ulike funksjoner og tjenester, for eksempel gjennom integrasjon med Altinn og løsninger som knytter sammen styremøter, generalforsamlinger, aksjeeierbok og annen selskapsadministrasjon.
Når vi bruker den samme løsningen over tid, blir vi godt kjent med hvordan den fungerer. Det gir kontinuitet og gjør det enklere å konsentrere seg om styrearbeidet. Samtidig kan vi gå glipp av nye muligheter som har kommet til. En løsning som var et godt valg for noen år siden, kan fortsatt fungere tilfredsstillende, selv om teknologien i dag gjør det mulig å dekke flere behov.
Prøv en enkel øvelse: Logg inn i det arbeidsverktøyet dere bruker til styrearbeidet i dag, og se på det med nye øyne. Hvor enkelt er det å finne og analysere tidligere informasjon, forberede neste styremøte eller få oversikt over utestående oppgaver? Kan dere også bruke løsningen til å planlegge og gjennomføre generalforsamlinger? Spør gjerne det nyeste styremedlemmet hvordan løsningen oppleves. Et nytt perspektiv kan gi nyttige innspill til både det som fungerer godt, og det som kan forbedres.
Teknologivalg bygger på behovene og mulighetene som finnes når beslutningen tas. Etter hvert kan både behovene og teknologien endre seg. Da kan det være fornuftig å vurdere om den opprinnelige beslutningen fortsatt er riktig. Dette gjelder også styrets egne arbeidsverktøy, særlig nå som kunstig intelligens utvikler seg raskt.
Et styre som vurderte AI i 2024, kan ha konkludert med at nytten ikke forsvarte kostnadene eller risikoen. Det kan ha vært en riktig vurdering den gangen. Siden har både teknologien og bruksområdene utviklet seg betydelig. AI kan i dag ikke bare finne og analysere informasjon, men også hjelpe brukerne med å utføre konkrete oppgaver i programvaren. Der man tidligere måtte navigere mellom ulike funksjoner, kan man i enkelte løsninger nå ganske enkelt beskrive hva man ønsker å få gjort. For eksempel: «Vi skal ha styremøte rundt 10. desember. Lag et forslag til møtetidspunkt som jeg kan sende til deltakerne.» AI kan da utarbeide et forslag som brukeren gjennomgår før det sendes.
Tenk deg et styre som vurderer å etablere virksomhet i Sverige og ønsker å vite om dette har vært diskutert i tidligere styreperioder. Med AI kan styret raskt søke gjennom historiske protokoller og saksdokumenter for å finne tidligere vurderinger, årsakene til at man eventuelt valgte å ikke gå videre, og forutsetningene som lå til grunn for beslutningene. Svarene kan underbygges med henvisninger til relevante dokumenter. Dette forutsetter at vurderingene er dokumentert.
For å kunne gi slike svar må AI-løsningen ha tilgang til relevant informasjon og kunne tolke den i riktig sammenheng. En generell AI-assistent uten tilgang til virksomhetens styredokumenter kan ikke hente frem denne kunnskapen. Samtidig må løsningen respektere eksisterende tilgangsrettigheter. Den skal ikke gi brukerne tilgang til informasjon de ellers ikke har rett til å se, men hjelpe dem med å finne og forstå informasjon de allerede har tilgang til. Slike AI-funksjoner kan også tilbys uten at virksomhetens dokumenter eller opplysninger sendes ut av EU/EØS.
Slik kan AI styrke styrets organisatoriske hukommelse. Tidligere vurderinger, beslutninger og erfaringer blir lettere tilgjengelige, også etter at styremedlemmene som deltok i de opprinnelige diskusjonene, har sluttet.
Derfor kan det være nyttig å vurdere tidligere teknologivalg på nytt. En beslutning som var riktig for noen år siden, trenger ikke være den beste i dag.
Gode digitale løsninger krever både teknologisk kompetanse og forståelse for brukernes arbeidsprosesser, behov og utfordringer.
En styreportal skal håndtere sikker dokumentdeling, møteinnkallinger og protokoller, men bør også støtte oppgavene som følger av lokale lover, regler og arbeidsformer. For norske virksomheter kan dette blant annet omfatte generalforsamlinger, aksjeeierbok og oppfølging av beslutninger. For konsern med datterselskaper i andre land bør løsningen også kunne tilpasses kravene og arbeidsformene i disse landene. Leverandører som kjenner styrets ansvar og arbeidsprosesser, har gode forutsetninger for å utvikle løsninger som forenkler arbeidet og skaper verdi for kundene.
Når styret vurderer sine digitale arbeidsverktøy, bør det se på både dagens behov og hva som kan bli viktig fremover. Disse seks spørsmålene kan være nyttige enten dere ønsker å videreføre dagens løsning eller undersøke alternativer.
Hvordan møter løsningen fremtidige behov? Hvilke planer har leverandøren for videreutvikling, og hvordan tar den høyde for nye teknologiske muligheter og endrede brukerbehov?
Hvilke forbedringer har brukerne fått? Hvilke konkrete forbedringer er levert de siste to årene, hvilken verdi har de skapt, og hva planlegges fremover?
Hvilke muligheter gir kunstig intelligens? Hvordan kan AI bidra til bedre beslutningsgrunnlag og mer effektivt styrearbeid, og hvordan ivaretas kvalitet og sikkerhet?
Hvordan ivaretas og dokumenteres sikkerheten? Hvilke sikkerhetsstandarder følges, og hvordan gjennomføres uavhengige sikkerhetstester?
Hvor fleksibel er løsningen? Hvordan kan den tilpasses endrede behov og integreres med andre systemer? Kan virksomheten enkelt ta med seg egne data dersom den senere ønsker å bytte leverandør?
Hvordan bidrar løsningen til godt styrearbeid? Hvordan brukes fagkompetanse og tilbakemeldinger fra kundene til å utvikle funksjoner som støtter styrets ansvar og arbeidsprosesser?
Svarene gir styret et bedre grunnlag for å vurdere dagens løsning og eventuelle alternativer. En slik gjennomgang kan også bekrefte at virksomheten allerede har en løsning som dekker behovene godt.
I 2026 gjennomførte Orgbrain en omfattende fornyelse av den teknologiske arkitekturen for å legge til rette for videre produktutvikling, nye AI-funksjoner og økt sikkerhet. Et sentralt mål var å etablere et solid teknologisk fundament som både gir større fleksibilitet til å utvikle nye funksjoner og forbedre brukeropplevelsen, og som gjør løsningen bedre rustet til å møte nye sikkerhetsutfordringer som følger med teknologiutviklingen, særlig innen kunstig intelligens.
Blant funksjonene som er utviklet, er AI-assistenten, som kan hjelpe med møteforberedelser, årsplaner og dokumentanalyse, og Møte-AI, som kan transkribere og analysere møter og bidra til å utarbeide protokoller.
Produktutviklingen bygger også på fagkompetanse om styrearbeid, tilbakemeldinger fra brukerne og et forskningssamarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH) om bruk av kunstig intelligens i styrearbeid.
Den raske teknologiutviklingen gjør det fornuftig å vurdere tidligere teknologivalg med jevne mellomrom. En oppdatert gjennomgang av funksjonalitet, sikkerhet, brukervennlighet, kostnader og nye teknologiske muligheter kan bidra til at styret har arbeidsverktøy som dekker virksomhetens behov, både i dag og fremover.
Det er også mulig å undersøke alternativer uten å gjennomføre et fullstendig systembytte. Et konsern kan for eksempel ta i bruk en ny styreportal i ett eller flere datterselskaper før det vurderer en overgang for hele konsernet. Et enkeltstående selskap kan la noen av styremedlemmene teste en alternativ løsning i en prøveperiode. Begge deler gir praktisk erfaring og et bedre grunnlag for å vurdere om et bytte er riktig.
Et eventuelt systembytte krever gode forberedelser. Også moderne og brukervennlige løsninger kan innebære endringer i etablerte rutiner. Leverandøren bør derfor legge til rette for en trygg overgang med nødvendig opplæring og god oppfølging, også for brukere som er usikre på endringen.
For virksomheter som ønsker å undersøke alternativene nærmere, har vi laget en veileder om hva man bør vurdere før, under og etter et bytte av styreportal.
Det tryggeste valget er ikke nødvendigvis å holde fast ved det bestående. Noen ganger er det tryggere å tenke nytt.