Tre av fire styremedlemmer bruker AI. Åtte av ti mangler retningslinjer

 Orgbrain og forskningssenteret Digital Innovation for Sustainable Growth ved Norges Handelshøyskole (NHH) har gjennomført den første store kartleggingen av hvordan norske styremedlemmer bruker, opplever og regulerer kunstig intelligens i styrearbeidet. Vi samlet inn 777 svar fra styremedlemmer på tvers av privat, offentlig og frivillig sektor. 73 prosent oppgir at de bruker AI i styrearbeidet. 81 prosent gjør det uten at virksomheten har formaliserte retningslinjer for bruken. 

AI er allerede i norske styrerom

73 prosent av respondentene bruker AI-verktøy i en eller annen form. 19 prosent gjør det jevnlig, 38 prosent av og til, og 16 prosent eksperimenterer uten å ha funnet en fast rytme. Bare seks prosent har ingen planer om å ta i bruk teknologien, og ytterligere 21 prosent er interesserte, men har ennå ikke kommet i gang.

AI er med andre ord ikke på vei inn i norske styrerom. Den er allerede der.

Ønsker du å gå rett til funnene, kan du laste ned hele rapporten.

AI brukes mest til forberedelse

Bruken er tydelig konsentrert om administrasjon og forberedelse. Utforming av kommunikasjon, gjennomgang av styremateriale og notatskriving er de tre vanligste bruksområdene, hver brukt av rundt fire av ti respondenter. Mer analytiske oppgaver som dataanalyse, risikovurdering og strategisk scenarioplanlegging brukes av langt færre, mellom én og to av ti.

Mønsteret er konsistent. AI leverer tydeligst verdi der oppgavene er avgrensede og repetitive. I oppgaver som krever skjønn og helhetsvurdering, er bruken langt mindre utbredt.

Sensitiv informasjon deles uten rammeverk

– Det mest interessante er ikke bare at AI brukes mye, men at bruken løper foran både kompetanse, styringsmekanismer og organisatorisk forankring. Det gjør dette til et spørsmål om selskapsstyring, ikke bare teknologi, sier Bram Timmermans, professor ved NHH og medforfatter av rapporten.

Vi ser at 18 prosent av respondentene aktivt deler finansiell informasjon med AI-verktøy, 17 prosent strategisk informasjon og 14 prosent juridisk og regulatorisk innhold. Nesten 70 prosent oppgir samtidig at de er bekymret for konfidensialitet og datasikkerhet. Det er et tydelig gap mellom praksis og risikoforståelse.

Det som gjør dette særlig alvorlig, er at de som bruker betalte individuelle abonnementer deler sensitiv informasjon i omtrent samme omfang som enterprise-brukere, men uten de sikkerhetsmessige rammene som typisk følger med bedriftsavtaler.

Enkeltpersoner tar i bruk verktøy på egen hånd, uten at selskapet har lagt rammene for det. Når man behandler forretningskritisk informasjon, kan ikke sikkerheten være opp til hver enkelt. Dette er et kollektivt styreansvar.

Les også: Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i styrearbeidet

Åtte av ti mangler formelle retningslinjer

57 prosent av respondentene har ingen formelle retningslinjer for AI-bruk i styrearbeidet. Ytterligere 24 prosent sier at temaet er diskutert, men ikke formalisert. Bare 14 prosent opererer innenfor et tydelig rammeverk, og 53 prosent oppgir at AI aldri har stått på styrets agenda.

Blant de få som har retningslinjer på plass, er etterlevelsen høy. 93 prosent holder seg innenfor de fastsatte grensene. Men det er begrenset trøst, fordi det gjelder et mindretall. For flertallet er spørsmålet om etterlevelse i stor grad meningsløst, siden det ikke finnes noe å etterleve.

Norske styremedlemmer har tatt i bruk AI i høyt tempo, men mye av aktiviteten skjer i uregulerte former. Skal norske virksomheter henge med i en tid hvor AI endrer spillereglene, må styrene profesjonalisere sin tilnærming. Det betyr at både trygge rammer og nødvendig kompetanse må inn i styrene i større grad.

En tydelig grense ved beslutninger

Komfort med AI i styrerommet følger en klar gradient fra passive til aktive roller. Styremedlemmer er mest komfortable med AI som møtereferent (60 prosent) og tolk (57 prosent). Beslutningsstøtte passerer flertallsterskelen med 53 prosent.

Komforten faller markant for roller med tilsyn og fasilitering, og er lavest for AI som beslutningstaker. Kun 13 prosent sier de er komfortable med det. Dette er ikke et kunnskapsgap som opplæring kan lukke. Komfortnivået er lavt og konsistent på tvers av alle brukergrupper og erfaringsnivåer. Det finnes en tydelig grense for hva styret ønsker å delegere til teknologien. Respondentene er komfortable med AI som støtte i forberedelse og dokumentasjon, men vil beholde selve beslutningene selv.

Fire typer AI-brukere i det norske styrerommet

Analysen vår identifiserer fire distinkte brukerprofiler som tegner et nyansert bilde av hvordan AI faktisk brukes i norske styrerom.

• Fagpersonene er den største gruppen og utgjør 42 prosent av utvalget. Dette er gjennomgående erfarne styremedlemmer med bred og kompetent bruk på tvers av administrasjon, analyse og strategisk forberedelse. Åtte av ti har gjennomgått formell opplæring, og de er den gruppen som er mest komfortable med AI i en aktiv rolle. Det som kjennetegner dem er at høy komfort og reell kompetanse henger sammen. Bekymringer rundt datasikkerhet og nøyaktighet er til stede, men fungerer ikke som en brems på engasjementet.
• Effektivitetsbrukerne er den nest største gruppen med 33 prosent. De bruker AI konsekvent, men avgrenset til møteforberedelse og administrasjon, gjerne oppsummering av sakspapirer og utforming av agendaer. De bruker i stor grad gratis verktøy, deler relativt lite sensitiv informasjon og holder seg til oppgaver der konsekvensene av feil er begrenset. Kun 35 prosent har fått opplæring, mens hele 54 prosent ønsker det. Det antyder at den avgrensede bruken ikke nødvendigvis er et bevisst valg, men like gjerne kan speile mangel på tilgang til kunnskap og veiledning.
• Tenkerne (17 prosent) er blant de mest erfarne styremedlemmene i utvalget, med gjennomsnittlig 20 års styreerfaring. De bruker AI aktivt i privatlivet, men holder en bevisst og reflektert grense mot styrearbeidet. Det handler ikke om manglende kjennskap til teknologien, men om en gjennomtenkt holdning til hvor AI hører hjemme i en governance-kontekst. Når de bruker AI i styresammenheng, er det primært til bransjeinnsikt, strategisk læring og forståelse av komplekse temaer, ikke til administrasjon og rutineoppgaver.
• Kraftbrukerne er den minste gruppen med kun 7 prosent, men den mest interessante. De er gjennomsnittlig yngre enn de andre, med kortere men likevel betydelig styreerfaring, og bruker AI med høyest intensitet og bredest spekter av alle profilene. Strategisk, finansiell og juridisk informasjon deles med AI-verktøy i langt større grad enn hos andre grupper, og mer enn halvparten bruker betalte abonnementer. Samtidig bærer de de sterkeste bekymringene for datasikkerhet og manglende rammeverk. Det er ikke en selvmotsigelse, men et konsistent bilde av noen som bruker teknologien intensivt, tenker grundig over hva det innebærer, og nettopp derfor etterspør tydeligere struktur. Kraftbrukerne er også den eneste gruppen som jevnlig legger merke til at andre styremedlemmer bruker AI på måter som oppleves som uforsvarlige.

Det tydeligste mønsteret på tvers av profilene er at de som allerede bruker AI mest, forventer størst vekst fremover. Gapet mellom de mest og minst AI-aktive styremedlemmene vil sannsynligvis øke.

Hva betyr dette for styret

Spørsmålet er ikke lenger om AI hører hjemme i styrerommet. Det gjør det allerede. Spørsmålet er om rammeverk, normer og tilsyn utvikler seg raskt nok til at bruken kan forsvares og forvaltes ansvarlig.

Det styremedlemmer etterspør er ikke mer teknologi, men tydeligere rammer. De vil ha sikre og godkjente verktøy, klare retningslinjer og opplæring i effektiv og trygg bruk.

Last ned hele rapporten for å gå dypere inn i funnene, brukerprofilene og implikasjonene for styrer, styreforeninger og opplæringstilbydere.