Har du en "idiot" i styret?

På flyplassen nå i sommer kjøpte jeg en bok med tittelen “Omgitt av idioter”. Boken er skrevet av adferdsforsker Thomas Erikson og omhandler forskjellige mennesketyper. Temaet er interessant, blant annet i forhold til sammensetning av et styre. Hvorfor er det slik at det er veldig enkelt å ha en samtale med noen personer (f.eks. din beste venn), mens samtale med andre bare blir helt feil? I følge Erikson er årsaken til dette at mennesker kan kategoriseres i fire adferdstyper – der ikke alle typene matcher hverandre.

De fire adferdstypene blir i boken kategorisert i farger og kan kort beskrives som følgende:

• Rød: Den dominerende og direkte “sjefstypen” som har behov for å alltid måtte vinne eller ha rett. Er ikke redd for direkte konfrontasjon og er glad i raske beslutninger.
• Gul: Den sosiale og kreative “selgertypen” med mye energi som alltid søker å være i sentrum av samtalen, men som er en dårlig lytter. Setter i gang mange prosjekter, ofte basert på magefølelsen.
• Grønn: Den vennlige og pålitelige “arbeidstypen” som liker faste rutiner og ikke ønsker å være i sentrum. Ønsker at alle skal være enige og kan således oppfattes som konfliktsky.
• Blå: Den analytiske, innadvendte og strukturerte “ingeniørtypen” som ikke gjør noe overilt. Streben etter at alt skal bli gjort riktig kan fort føre til at ting tar lang tid.

Det viser seg at når vi møter personer som er av en annen adferdstype (farge) enn oss selv, har vi lett for å se på dem som “idioter”. Dette da de har en kommunikasjonsform og væremåte som avviker fra vår egen, og som vi ikke helt forstår. Dette gjelder særlig for røde personer, som er de som oftest ser på personer med annen farge enn dem selv som “idioter”.

I følge undersøkelsen det refereres til har en person som regel ikke bare en farge. Her fremkommer det at 5 prosent har kun én farge, 80 prosent har to farger og resterende har tre farger (ingen er så langt registrert med fire farger). Men uansett hvordan du er – rød, gul, grønn eller blå eller en kombinasjon av disse fargene – vil du alltid være i mindretall. De fleste andre har en annen væremåte enn deg. Du kan alltid velge å ikke bry deg med dette og kun ta utgangspunkt i deg selv, men det fleste vil nok være tjene med å tilpasse seg til mennesker man møter for å kunne nå frem med sitt budskap.

I følge boken kan alle fargene fungere sammen i et team, alt ut fra hvilken oppgave som skal løses, men det fremkommer at den største utfordringen er å få be en gul og en blå å jobbe sammen.

Selv om man ikke skal legge alt for mye i de funnene som det refereres til i boken, blir det dratt frem en del interessante observasjoner og analyser. Dette kan man for eksempel være nyttig å være kjent med når man skal sette sammen et styre. Her er det ikke bare viktig å få inn personer med ulik erfaringsbakgrunn, men også sikre at man har et persongalleri som jobber bra sammen som et kollegium der det er en god gruppedynamikk. Det vil imidlertid ikke si at man bør sette sammen et styre av personer med matchende farge, der det aldri er motsetninger og høylytte diskusjoner. Skal et styre fungere effektiv vil det ofte være hensiktsmessig å ha en sammensetning der det fremkommer alternative oppfatninger. Således kan det være bra å ha en “idiot” i styret. Dette krever imidlertid at “idioten” besitter tilstrekkelig selvtillit til å argumentere for sin mening, selv når vedkommende er i mindretall eller alene (noe som grønne ikke er særlig flinke til). Et bevist forhold til styremedlemmers personlige adferd er således relevant når man setter sammen et styre – dette gjelder særlig ved valg av styrets leder.

Boken er lettlest og gir en fin innføring i å forstå viktige forskjeller på adferdstyper og hvordan man lettere kan omgås personer som har annen adferd enn oss selv. Dette kan for eksempel være nyttig kunnskap for styreledere som opplever dårlig gruppedynamikk i sitt styre.

Lær mer om sammensetning av styre på www.styreskolen.org