Nytt regelverk fra 1. januar 2026 endrer hvordan virksomheter registrerer roller, signerer meldinger og dokumenterer beslutninger. For mange blir dette mest merkbart i Altinn og i kravene fra Brønnøysundregistrene.
Fra 1. januar 2026 trer to nye lover i kraft, en ny enhetsregisterlov og en ny foretaksregisterlov. Lovene erstatter regelverket fra 1980- og 1990-tallet, og følges av tre nye forskrifter, forskrift til lov om Enhetsregisteret, forskrift til lov om Foretaksregisteret og forskrift om overgangsregler. For mange er dette først og fremst en praktisk endring. Det påvirker hva som skal registreres, hvem som må signere i Altinn, og hvilken dokumentasjon Brønnøysundregistrene kan kreve.
Samtidig er dette mer enn en teknisk oppdatering. Regelverket moderniseres for en digital virkelighet, med tydeligere struktur, mer ensartede regler og større vekt på datakvalitet, kontroll og sikkerhet.
Et viktig mål er også å gjøre det enklere å oppdage feilregistreringer og forsøk på selskapskapring. Derfor skal blant annet utgående styremedlemmer, varamedlemmer og daglig leder få underretning når nye personer registreres i rollene.
Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er sentrale kilder til grunndata om norske virksomheter, for næringsliv, frivillighet og offentlig sektor. Enhetsregisteret registrerer grunnopplysninger og tildeler virksomheten et unikt ni-sifret organisasjonsnummer. Foretaksregisteret samler, kontrollerer, registrerer og tilgjengeliggjør opplysninger om næringsdrivende foretak, blant annet organisasjonsform, ledelse og fullmaktsforhold.
Nærings- og fiskeridepartementet valgte å foreslå helt nye lover, i stedet for å justere de eksisterende, fordi helheten i regelverket over tid har blitt krevende å forvalte og vanskelig å bruke. De gamle lovene er endret mange ganger uten en samlet gjennomgang. Resultatet har blitt sprikende begrepsbruk, ujevn struktur og bestemmelser som kan være vanskelige å finne frem i. Med nye lover kan man rydde opp i oppbygging og språk, og sørge for at like problemstillinger reguleres mer ensartet.
Et annet viktig utgangspunkt er behovet for et mer teknologinøytralt regelverk. Lovene er skrevet for å fungere godt i digitale prosesser og for å tåle videre utvikling i hvordan virksomheter sender inn opplysninger, signerer og dokumenterer beslutninger. Målet er at regelverket ikke skal måtte endres hver gang arbeidsformene endrer seg, men heller gi rom for nye løsninger innenfor tydelige rammer.
Den tredje hovedforklaringen handler om kvalitet og tillit. En rød tråd i arbeidet er å bedre registerkvaliteten, redusere feilregistreringer og gjøre misbruk vanskeligere. Dette merkes blant annet gjennom tydeligere krav til dokumentasjon og kontroll, og gjennom tiltak som gjør det enklere å oppdage og reagere på uønskede endringer.
Her følger de mest sentrale sentrale endringene som de fleste virksomheter vil merke, enten direkte ved innsending eller indirekte gjennom styrearbeidet.
Varamedlemmer til styret blir en registreringsopplysning i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 4-2 (1). Begrunnelsen er at varamedlemmer kan tre inn ved forfall, delta i beslutninger og i praksis utøve styremyndighet i møte. En samlet oversikt over styremedlemmer og varamedlemmer gir bedre registerkvalitet og mer forutsigbarhet for dem som forholder seg til virksomheten.
Varamedlemmet må også bekrefte at rollen påtas, vanligvis ved signering i Altinn.
Det blir ikke lenger mulig å registrere observatører i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, jf. forskrift om overgangsregler § 1. Begrunnelsen er at observatører normalt ikke har stemmerett og dermed ikke formell beslutningsmyndighet eller ansvar for styrevedtak. Registermyndighetene vurderer at nytten av registrering ikke står i forhold til kostnaden for virksomhetene.
For virksomheter som har observatører registrert i dag, vil Brønnøysundregistrene fjerne disse i perioden januar til mars 2026. Sjekk derfor virksomhetsopplysningene, og avklar tidlig om noen interne rutiner eller tilganger bør justeres når rollen forsvinner.
Fra 1. januar 2026 vil det ikke lenger være mulig å registrere nestleder i Enhetsregisteret. I Foretaksregisteret kan nestleder bare registreres når kravet følger av lov. Unntakene gjelder foretak som er pålagt å ha rollen gjennom særlov. Dette gjelder i hovedsak virksomheter med tilknytning til offentlig sektor. Det er ikke krav til nestleder i aksjeselskap, stiftelser og samvirkeforetak, mens interkommunale selskaper har slikt krav.
I perioden januar til mars 2026 vil registeret omregistrere nestleder til styremedlem i de tilfellene der nestleder ikke må stå som egen rolle. Orgbrain vil inntil videre beholde denne rollen i rollematrisen.
Dette er et punkt mange bør være ekstra oppmerksomme på. Hvis nestleder har vært tildelt signatur eller prokura, kan omregistreringen få praktiske konsekvenser fordi banker og andre aktører ofte bruker registrene til å kontrollere hvem som har disse rettighetene. Virksomheten bør derfor vurdere om fullmaktene skal videreføres på andre personer, og sende inn ny melding til registeret dersom det er nødvendig for å unngå at signatur eller prokura faller bort.
Kontaktperson er fremover bare aktuelt for virksomheter som ikke har en fysisk person registrert i bestemte roller, for eksempel styreleder, styremedlem, varamedlem eller daglig leder. Dersom virksomheten både har kontaktperson registrert og samtidig har en fysisk person i en av disse rollene, vil registeret fjerne kontaktpersonen i perioden januar til mars 2026.
Har virksomheten flere kontaktpersoner registrert, vil registeret sørge for at det bare står én. Virksomheten får brev og frist til å gi tilbakemelding på hvem som skal stå igjen som kontaktperson.
Fra 1. januar 2026 blir det krav om at flere roller må gi signert bekreftelse på at de påtar seg rollen de skal registreres i. Bekreftelsen kan gis ved å signere i Altinn, jf. enhetsregisterloven § 5-4.
Dette gjelder blant annet alle styremedlemmer, varamedlemmer og daglig leder, i tillegg til revisor, regnskapsfører, norsk representant og enkelte andre roller. I ansvarlige selskap må alle deltakerne bekrefte endringer i deltakerforholdet, både nye, eksisterende og de som trer ut.
Dersom noen ikke kan signere i Altinn, for eksempel utenlandske styremedlemmer uten Altinn-tilgang, kan bekreftelse normalt gis ved papirskjema eller ved at en signert erklæring legges ved som dokumentasjon.
Dokumentasjonskravene blir mer fleksible. I stedet for å låse seg til bestemte dokumenttyper, innføres et mer åpent krav om relevant dokumentasjon. Hensikten er å gjøre regelverket mer praktisk og teknologinøytralt, samtidig som registeret fortsatt kan kontrollere at beslutninger er truffet av riktig organ, jf. enhetsregisterloven § 5-4 og foretaksregisterloven § 4-4.
Det innføres en rett, men ikke en plikt, til å sladde overskuddsinformasjon i dokumentasjon som sendes inn, for eksempel styreprotokoller og protokoller fra generalforsamling, jf. foretaksregisterloven § 4-4 (3).
Hensikten er å redusere innsending og lagring av unødvendige personopplysninger og forretningsopplysninger. Samtidig kan registeret be om mer informasjon, og også kreve en usladdet versjon dersom det er nødvendig for kontroll.
Når noen registreres ut av roller som styremedlem, varamedlem eller daglig leder, skal de underrettes om registreringsvedtaket, jf. foretaksregisterloven § 5-4 (2). Dette er et tiltak som gjør det enklere å oppdage feilregistreringer tidlig og reagere raskt, for eksempel hvis en endring er meldt inn uten gyldig grunnlag.
Endringer i opplysninger om nestleder, kontaktperson og observatør som gjøres som følge av nytt regelverk, regnes ikke som enkeltvedtak. Det betyr at det ikke er klagerett på selve omregistreringen eller fjerningen.
I perioden januar til mars 2026 gjør Brønnøysundregistrene endringer for over 200 000 virksomheter. Det gjør det ekstra viktig å kontrollere egne registreringer etter at dere har fått beskjed om at endringer er gjennomført.
De nye lovene skal gi et mer moderne og sikkert register, men overgangen krever at mange tar en aktiv gjennomgang av egne registreringer. Summen av de små endringene er viktig. Korrekte data gir økt tillit og gjør misbruk vanskeligere.
Anbefalingen er å gå gjennom registrerte roller nå, særlig varamedlemmer og eventuelle nestledere, og kontrollere at signatur og prokura fortsatt blir ivaretatt når det nye regelverket trer i kraft.
Siden registeret gjør flere av endringene automatisk, bør dere kontrollere konsekvensene i etterkant. Har relevante personer nødvendige tilganger i Altinn, delegert på personnummer, dersom roller endres? Og er varamedlemmene forberedt på å bekrefte rollene sine digitalt? En liten sjekk nå kan spare dere for mye ekstraarbeid i januar.