De fleste tenker nok at norsk næringsliv er flinke til å ta i bruk ny teknologi for å kunne utføre sine oppgaver og lovpålagte krav på en enklere og mer effektiv måte. Det er nok riktig i mange tilfeller, men det virker ikke som om dette er tilfellet når det gjelder styrearbeid. I en del styrer viser det seg å være enkeltpersoner som holder resten av styret tilbake, ved å tviholde på gamle rutiner.
E24 har publisert et innlegg med tittelen “Ni av ti styremedlemmer risikerer brudd med personvernlovgivning”. Bakgrunnen for denne overskriften er at mange styrer fortsatt håndterer styredokumenter på samme måte som de gjorde for 20 år siden. Det betyr lokal lagring av dokumenter, og distribusjon av innkallelse og protokoller over e-post.
Dette skjer på tross av kravene til beskyttelse av personopplysninger blitt skjerpet gjennom EUs personvernforordning, GDPR. Det betyr at manglende ivaretakelse av personvern kan føre til bøter eller erstatningskrav – og i verste fall kan styremedlemmer som anses for å ha opptrådt grovt uaktsomst risikere personlig ansvar som ikke dekkes av styreansvarsforsikringen.
I innlegget på E24 uttaler Ingvild Onshuus Kågen, som er advokat og Associate Partner i EY, at det er stor sannsynlighet for at virksomheter med en viss aktivitet vil utarbeide styredokumenter som inneholder personopplysninger. Det kan være opplysninger om ansatte, potensielle lederkandidater, kunder, aksjonærer eller samarbeidspartnere.
Styrene begynner etter hvert å få et godt bilde av hva som kreves av rammeverk for å håndtere personopplysninger i organisasjonen. Utfordringen er at mange styrer glemmer at også de er underlagt de samme reglene.
Det er nok sammensatte årsaken til at styrene ikke har «fulgt med i timen» når det gjelder sine egne rutiner. Noe har nok å gjøre med manglende kompetanse, der en del ikke er kjent med hvilke krav som faktisk gjelder og hvor strenge disse kravene faktisk er. Det er sannsynligvis også en god del styrer som opp gjennom årene har innarbeidede manuelle rutiner som de håper er tilstrekkelige, selv om rutinene inkluderer lokal lagring og utsendelse av styrepapirer som inneholder personopplysninger på e-post.
Årsaken kan nok også i mange tilfeller skyldes en «dominerende» styreleder eller daglig leder som vil gjøre ting på gamlemåten, og som dermed utsetter resten av styret for unødvendig risiko. Dette bør ansvarsfulle styremedlemmer ikke akseptere. Styret bør som et kollegium være fremtidsrettet, og enes om struktur og arbeidsprosesser som er tilpasset både dagens og morgendagens utfordringer
I innlegget vises det til en fersk GDPR-rapport fra DLA Piper, der det kommer frem at norske bedrifter og offentlig sektor siden 2018 har blitt rapportert for brudd på reglene 4 898 ganger. I etterkant har Datatilsynet varslet at omfanget av bøtene vil være større fremover. Virksomheter kan risikere bøter på inntil 200 millioner kroner (20 millioner euro) eller fire prosent av global omsetning) ved brudd på regelverket.
I tillegg til bøter risikerer styret også andre konsekvenser. Dersom selskapet blir ilagt en stor bot, eller blir påført annet økonomisk tap på grunn av manglende oppfølging av personvernreglene, kan man se for seg at misfornøyde aksjonærer vil kunne hevde at det er styrets manglende oppfølging som er årsaken til at dette har skjedd. Det vil i neste runde kunne lede til at aksjonærene vil kreve å få dekket sitt tap av de ansvarlige i selskapet, slik aksjeloven åpner for.
For å sikre at styrene har holdbare rutiner, bør styremedlemmene starte med å skaffe seg en oversikt over gjeldende personvernregler, og hva man som styremedlem er forventet å ha kontroll på.
I innlegget minner EY om at det i dag finnes en rekke styreportaler som gir trygg håndtering av personopplysninger. Teknologien kan dessuten sørge for å gjøre det overordnede styrearbeidet mer oversiktlig. Det burde derfor være like naturlig for et styre å benytte seg av et styreverktøy, som det er for en regnskapsfører å benytte seg av et regnskapssystem.
I en del styrer vil det kunne være enkeltpersoner som tviholder på gamle rutiner, men styret som et kollegium bør være fremtidsrettet, og enes om struktur og arbeidsprosesser som er tilpasset dagens og morgendagens utfordringer.
En moderne styreportal gjør det mulig å avholde styremøter og generalforsamlinger på rett side av loven.
Formålet med en styreportal er gjøre styrearbeidet enklere, tryggere, mer oversiktlig – og ikke minst – mer effektivt.
Det finnes forskjellige leverandører av styreportaler, men en komplett styreportal bør minst inneholde:
Ønsker du å sjekke hva en styreportal er og hvordan denne fungerer i praksis?