I pressemelding den 12. desember 2022, kommer det frem at Regjeringen foreslår å innføre krav om at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent i styrene i norske selskaper. Kravene skal sikre bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse og at næringslivet bruker den samlede kompetansen i samfunnet.
I dag er to av ti styremedlemmer i private selskaper kvinner. Syv av ti aksjeselskaper har kun menn i styret. For 20 år siden hadde vi 15 prosent kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskapene, nå er det 20 prosent. Det har altså tatt hele 20 år å øke 5 prosentpoeng. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med, og foreslår nå å stille krav til større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene i styret. De nye kravene skal kombineres med en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse.
I pressemeldingen uttaler kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen «Vi skal føre en offensiv likestillingspolitikk, blant annet fordi altfor få kvinner er representert i maktstrukturene i samfunnet. Forslagene til tiltak som vi sender på høring nå, skal bidra til et mer likestilt arbeids- og næringsliv.»
Vil ikke gjelde de minste bedriftene
Næringsminister Jan Christian Vestre sier i pressemeldingen at det er viktig at tiltakene regjeringen foreslår er treffende og ikke mer omfattende enn nødvendig. Han sier videre at de har fått tilbakemelding om at forslaget ikke bør omfatte de små selskapene. Det har de lyttet til. De inviterer nå til en åpen høring og det er mulig å foreslå både lavere og høyere terskler enn det regjeringen presenterer.
Departementet foreslår å bruke antall årsverk og summen av driftsinntekter og finansinntekter som avgrensningskriterier. I høringsnotatet blir det foreslått at kravene utløses hvis foretakene overstiger visse terskler. Departementet legger ikke frem et endelig forslag til terskler, men ønsker å få høringsinstansenes synspunkter på ulike innslagspunkter.
Departementet ber høringsinstansene konkret om å vurdere om krav til kjønnsbalanse i styret bør utløses hvis virksomheten har hhv. flere enn 20, 30 eller 50 årsverk eller hvis sum av drifts- og finansinntekter overstiger 50, 70 eller 100 millioner kroner. Departementet ber også om høringsinstansenes vurdering av om tersklene skal settes andre steder. Departementet ber også høringsinstansene om å vurdere forslagene til avgrensningskriterier.
Valg av ulike innslagspunkter vil avgjøre hvor mange virksomheter som blir omfattet. Ved å velge det midterste av de tre skisserte tersklene, på flere enn 30 årsverk og 70 millioner i omsetning, vil ca. 17 000 aksjeselskaper, samvirkeforetak og boligbyggelag bli omfattet. I tillegg kommer stiftelser og ansvarlige selskaper. Det utgjør rundt 5 prosent av aksjeselskapene.
Beregningstidspunkt
Når det gjelder beregningstidspunktet, foreslår departementet at det settes til balansedato for årsregnskapet. Det foreslås samtidig at sittende styre skal være gyldig frem til ordinær generalforsamling eller årsmøte er holdt. Det blir dermed ikke foreslått å stille krav om å holde ekstraordinær generalforsamling eller årsmøte. Etter departementets syn vil foretakene få tilstrekkelig tid til å legge frem forslag til styresammensetning til generalforsamlingen eller årsmøtet. Hvis stiftelser skal omfattes, blir det foreslått overgangsregler.
Kjønnsandel avhenger av antall styremedlemmer
Ifølge forslaget vil kravet til antall styremedlemmer av hvert kjønn avhenge av det totale antallet styremedlemmer. I styrer med tre medlemmer skal begge kjønn være representert, i styrer med fire eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to osv.
Sertifiseringsordning for mangfoldsledelse
I tillegg til krav til kjønnsrepresentasjon til styrer direkte i lov, foreslår departementet en hjemmel for senere å kunne innføre en sertifiseringsordning for mangfoldsledelse. En slik sertifiseringsordning kan både bli et verktøy for det enkelte selskap, og samtidig gi kontraktsparter og investorer grunnlag for å velge samarbeidspartnere basert på selskapets arbeid med likestilling og mangfold. En sertifiseringsordning vil eventuelt være frivillig. Forslag til nærmere innretning og utforming av en ev. sertifiseringsordning vil bli sendt på høring på vanlig måte.
Tall og fakta om kjønnsbalanse i selskapsledelsen
Tall fra Core Topplederbarometer og SSBs statistikk for rolleinnehavere i næringslivet viser følgende:
- I de 200 største selskapene i Norge er 84,5 prosent av de administrerende direktørene og 87 prosent av styrelederne menn.
- I allmennaksjeselskaper er ca. 43 prosent av styremedlemmene kvinner og 9 prosent av de daglige lederne er kvinner.
- I aksjeselskaper er 20 prosent av styremedlemmene og 17 prosent av de daglige lederne kvinner.
- Kun 1 av 4 gründere er kvinner.
Kommentar
De fleste er nok enig i regjeringens mål om å få flere dyktige kvinner inn i styrerommene, men det er ikke tvil om at et slikt lovforslag reduserer eiernes styringsrett. Det skal derfor bli spennende å følge med på høringsuttalelsene som kommer inn. Mangfold er mye mer enn bare økt kjønnsbalanse, så det er mange andre faktorer som eierne må ta hensyn til når et verdiskapende styre skal settes sammen.
