Den 1. juli 2022 trer Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold («Åpenhetsloven») i kraft i Norge.
Hovedformålet med loven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon.
Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, som skal redegjøres for i en rapport og signeres av styret.
Bakgrunn for loven
Ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i globale leverandørkjeder er en betydelig og kompleks utfordring i mange land. Det er et økende ønske og krav om mer oppmerksomhet rundt at produkter og tjenester produseres under gode arbeidsforhold. Mange virksomheter er også opptatt av å bidra positivt gjennom sin virksomhet og leverandørkjeder ved å skape verdier, arbeidsplasser, og samfunnsnyttige produkter og tjenester.
De globale leverandørkjedene går imidlertid ofte gjennom flere land med ulike utfordringer, og kan være svært komplekse. Mange virksomheter har derfor ikke god nok oversikt over hvilke konsekvenser deres virksomhet, leverandørkjeder, og forretningspartnere har på menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Mangelen på åpenhet gjør det også vanskelig for forbrukere og andre å få informasjon om de nevnte forholdene, og å etterprøve dem.
Den nye åpenhetsloven er ment å imøtekomme disse utfordringene.
Åpenhetsloven føyer seg inn i en rekke av andre norske tiltak for å møte FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og mål nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.
Hvem gjelder loven for
Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning, jf. åpenhetsloven § 2.
Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår (jf. åpenhetsloven § 3):
- salgsinntekt: 70 millioner kroner
- balansesum: 35 millioner kroner
- gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.
Selv om loven kun er direkte relevant for større virksomheter, så vil loven også indirekte være relevant for alle virksomheter som ønsker å være i leverandørkjeden til virksomheter som er påvirket. De mindre selskapene må derfor være forberedt på å svare på spørsmål om hvordan de, og deres underleverandører, følger opp grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Aktsomhetsvurderinger
Hovedforpliktelsen i loven er plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i tråd med OECDs retningslinjer (jf. åpenhetsloven § 4). Her fremkommer det seks ulike trinn, som til sammen utgjør prosessen for selve aktsomhetsvurderingen.
1. Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer
Dette trinnet handler om å ha relevante retningslinjer og planer for aktsomhetsvurderinger vedtatt hos ledelsen. Retningslinjer og planer bør omfatte hele virksomheten, leverandørkjeden, og forretningsforbindelser. Det er viktig at ansvar for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger er tydelig plassert, og at alle involverte vet hva de skal gjøre. Dette trinnet handler også om å bidra til ansvarlig forretningsdrift hos leverandører og forretningsforbindelser, gjennom avtaler og kontrakter.
2. Kartlegg og vurder negativ påvirkning/skade ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser
Dette trinnet handler om å identifisere virksomhetens mulige og faktiske negative påvirkning eller skade, inkludert i leverandørkjeden, for å kunne prioritere den mest alvorlige risikoen for mennesker, samfunn og miljø. Det handler om å først danne seg et overordnet risikobilde, for så å prioritere risikoområder for grundigere kartlegging og tiltak. Videre handler det om å vurdere hvordan bedriften er involvert i eventuell negativ påvirkning, for å fastslå riktig respons. Involvering av interessenter er sentralt.
3. Stans, forebygg eller reduser negativ påvirkning/skade
Dette trinnet handler om å håndtere funn fra kartleggingen, ved både å stanse egen negativ påvirkning, og å utvikle, og iverksette planer og rutiner for å forebygge framtidig negativ påvirkning.
4. Overvåk gjennomføring og resultater
Dette trinnet handler om å sikre at bedriften har nok informasjon til å vurdere om det som gjøres faktisk fungerer. Gode systemer for å registrere og håndtere informasjon danner også grunnlaget for at virksomheten kan kommunisere eksternt.
5. Kommuniser hvordan påvirkningen er håndtert
Dette trinnet handler om å kommunisere eksternt om hvordan virksomheten håndterer risiko, og om hvordan skade i egen virksomhet og i leverandørkjeden eller hos andre forretningsforbindelser er håndtert. Kommunikasjon med berørte rettighetshavere er viktig.
6. Sørg for, eller samarbeid om, gjenoppretting og erstatning der det er påkrevd
Dette trinnet handler om å rette opp skade bedriften har forårsaket eller bidratt til. Det handler også om å sørge for, eller samarbeide om, at de som er skadelidende eller potensielt skadelidende, har tilgang til en klageordning for å få sin sak hørt.
I loven fremkommer det at aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig, og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, samt alvorlighetsgraden av, og sannsynligheten for negative konsekvenser.
Bestemmelsen regulerer altså at aktsomhetsvurderingene skal tilpasses hver enkelt virksomhet, og være risikobaserte, forholdsmessige, og gjentagende. Hva som forventes av virksomhetene vil derfor variere.
Illustrasjon under er hentet fra OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger (side 72), og viser hvordan virksomhetens tilknytning til negativ påvirkningen virker inn på håndteringen.
Styret må signere redegjørelsen
Åpenhetsloven § 5 pålegger styret og daglig leder å signere virksomhetens redegjørelse for aktsomhetsvurderinger. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.
I forarbeidet til loven, fremkommer det at bakgrunnen for at styret og daglig leder må signere redegjørelsen, er at dette vil bidra til å ansvarliggjøre styret, og motvirke en praksis der redegjørelsen blir et dokument utarbeidet av et foretaks informasjonsavdeling med liten forankring i foretakets reelle virksomhet (Prop. 150 L, side 72).
Informasjonsplikt
Med åpenhetsloven kan alle kreve å få informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene. Retten til informasjon omfatter både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser, og spesifikk informasjon knyttet til varer og tjenester, jf. åpenhetsloven § 6.
Forespørsler om informasjon må gis skriftlig. Svaret fra virksomhetene skal også være skriftlig, og skal være dekkende og forståelig. Svaret skal gis innen tre uker fra forespørselen er mottatt. I enkelte tilfeller kan det være grunnlag for utsatt frist, men da må det informeres om hvorfor og når svar kan ventes. Loven stiller også krav til informasjon som skal gis ved avslag.
Det er viktig å etablere gode rutiner for hvordan forespørsler om informasjon skal håndteres av virksomheten. Plikten til å gi ut informasjon gjelder allerede fra loven trer i kraft 1. juli 2022.
Forbrukertilsynet fører tilsyn
Forbrukertilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Tilsynet skjer ut fra hensynet til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, jf. åpenhetsloven § 9.
På sine hjemmesider opplyser Forbrukertilsynet at de i den første fasen etter at loven trer i kraft, vil prioritere å gi veiledning til virksomhetene. Det innebærer at de jobber med å utarbeide både digitale verktøy for veiledning, retningslinjer for hva som omfattes av lovens krav, og en samling av ofte stilte spørsmål.
For å hjelpe virksomhetene i gang med den nye loven, har Forbrukertilsynet også laget en fem-punktliste som de anbefaler virksomhetene å starte med.
Forbrukertilsynet er åpne for å motta spørsmål og betraktninger om åpenhetsloven til e-postadresse apenhetsloven@forbrukertilsynet.no.
Sanksjonering
Ifølge åpenhetsloven § 11 kan Forbrukertilsynet og Markedsrådet fatte enkeltvedtak om:
- forbud eller påbud
- tvangsmulkt
- overtredelsesgebyr
Normalt vil det være virksomheten som ilegges overtredelsesgebyr, men også fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser, jf. åpenhetsloven § 14. Det betyr at også styremedlemmer og daglig leder kan ilegges overtredelsesgebyr i tilfeller av forsett eller uaktsomhet.
Veien videre
Det bør forankres i styret at virksomheten skal overholde pliktene etter åpenhetsloven. Styret bør vedta en plan for hvordan virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger, og planen må omfatte leverandørkjeder og forretningsforbindelser.
Siden åpenthetsloven trer i kraft 1. juli 2022, betyr dette at den første redegjørelsen etter loven skal være utført og publisert innen 30. juni 2023. Informasjonsplikten etter åpenhetsloven § 6 vil imidlertid gjelde fra lovens ikrafttredelse, og virksomheter kan bli møtt med informasjonskrav allerede fra 1. juli 2022.
Relevante lenker
Proposisjon til Stortinget (forarbeid til loven)
Forbrukertilsynet (om åpenhetsloven)
Del
Daglig leders ansvar og forhold til styret
Forholdet mellom daglig leder og styret
%20kan%20n%C3%A5%20f%C3%B8re%20til%20bot%20og%20fengselsstraff.webp?width=1920&height=1080&name=Nytt%20styreansvar%20%E2%80%93%20manglende%20kontroll%20p%C3%A5%20reelle%20rettighets-havere%20(eiere)%20kan%20n%C3%A5%20f%C3%B8re%20til%20bot%20og%20fengselsstraff.webp)